AOF.no

Spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid for ansatte i skole, SFO og barnehage

Kurs-id: 505673

Oppstart

onsdag 21. august 2024

Slutter

onsdag 17. juni 2026

Tidsrom

Kl. 17.30–21.00

Påmeldingsfrist

fredag 31. mai 2024

Timeantall

Totalt: 1 702

Timer med foreleser: 290

Timer selvstudie: 1 412

Nivå

Fagskole

Undervisningsform

Klasserom og digital undervisning

Østfold

AOFs Kompetansesenter, Moss

Kontakt

Turid Alice Andresen

Telefon

I henhold til GDPR, må du opprette en egen «Min side» første gang du melder deg opp til kurs. Om du opplever problemer med dette, kontakt oss her.

Informasjon

Møter du barn eller unge i jobben din som har behov for spesiell tilrettelegging? Skulle du ønske at du hadde mer kunnskap om hva som er grunnen til at disse barna eller ungdommene har disse behovene og samtidig vite mer om hvordan du skal støtte og veilede dem slik at de blir inkludert i fellesskapet? Ønsker du få kunnskap om hvordan du skal jobbe godt med foreldre og andre enheter?

Alle barn og unge skal få mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel uavhengig av sine forutsetninger. Det er derfor viktig å avdekke de ulike behovene og finne metoder for å støtte og veilede dem i ulike situasjoner. Dette kan handle om store eller små tilrettelegginger knyttet opp mot diagnoser, sosiale utfordringer, språkvansker hos norskspråklige barn eller kulturelle og språklige utfordringer knyttet opp mot barn med en annen kulturell bakgrunn.

I dagens samfunn er det stadig flere som kommer i barnehage/skole med en annen kultur, noe som krever nye perspektiver på tilrettelegging

Det er viktig å fange opp de som har behov for tilrettelegging uansett årsak så tidlig så mulig for å forebygge sosiale vansker, lærevansker og frafall i skolen og senere frafall i arbeidslivet.

Samtidig er det viktig å jobbe forebyggende for å hindre at flere faller utenfor fellesskapet.

For å få til god inkluderingspraksis i barnehage og skole er det viktig at ansatte har kompetanse om å tilpasse læringsmiljøet til mangfoldet blant barn og elever, slik at alle får en reell mulighet til å delta i det faglige og sosiale fellesskapet uavhengig av sine forutsetninger.

Ønsker du mer informasjon før du søker kan du fylle ut vårt

kontaktskjema

Barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører. Søkere kan også tas inn på bakgrunn av relevant realkompetanse.

NB! Ansatte med høyere helsefaglig utdanning kan også søke om studieplass, men må være oppmerksomme på at de studiepoengene de får ved å ta en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng oppnådd ved høgskole eller universitet. Det er likevel mange med høyere utdanning som ønsker å studere ved en fagskole på grunn av den praktiske tilnærmingen til fagene.

Formelt opptakskrav

For opptak til ovennevnte fagskoleutdanning kreves dokumentert fullført og bestått yrkeskompetanse i ett av følgende yrkesfag, og skal dokumenteres med;

fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget, aktivitørfaget (ev. fullført og bestått treårig yrkesfaglig opplæring med vitnemål fra utdanning før Reform 94), vitnemål som hjelpepleier (ev. med tildelt tittel «offentlig godkjent hjelpepleier» fra utdanning før Reform 94).

Ev. dokumentasjon på autorisasjon i ovennevnte yrkesfag er også gyldig dokumentasjon på forkunnskaper.

Betinget opptak

Søkere som skal opp til praktisk prøve (fagprøve) i et av de ovenstående fagene innen 6 måneder etter studiestart kan også søke studieplass og kan tas inn på betinget opptak. For å beholde studieplassen må studenten dokumentere at den praktiske prøven er bestått.

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse med dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring som kan knyttes opp mot studiets krav til forkunnskaper.

Vurdering av realkompetanse gjøres på grunnlag av mottatt dokumentasjon, slik som f.eks. kompetansebevis/vitnemål fra annen relevant formell læring gjennom utdanningssystemet, kursbevis og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet (ikke formell), utfyllende attest over relevant yrkespraksis, relevant ubetalt arbeid, relevant organisasjonsarbeid eller lignende (uformell).

Der søkeren ikke kan dokumentere deler av sine opparbeidede forkunnskaper og når slik dokumentasjon ikke kan framskaffes, kan det legges til rette for synliggjøring av søkerens forkunnskaper ved gjennomføring av en fagtest hvor søkeren blir kartlagt mot en av de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag. Fagtest kan også benyttes i tilfeller der administrasjonen er i tvil om mottatt dokumentasjon på realkompetanse kan sidestilles med det formelle opptakskravet.

Realkompetansen blir vurdert opp mot det formelle opptakskravet og kompetansemål på nivå 4 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som angitt i de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag.

Norskkunnskaper

Søkere med minoritetsspråklig bakgrunn, fra land utenfor Norden og som tas opp til studiet på grunnlag av realkompetanse, må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 i alle delferdigheter jf. Europarådets referanserammeverk for språk.

Orientering til de som søker opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene med grunnlag i vitnemål for bestått fagskoleutdanning. 

Har du høgskoleutdanning fra tidligere er det viktig å være oppmerksom på at de studiepoengene du får ved å gjennomføre en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng gitt ved en høgskole eller et universitet, da disse er på ulikt nivå. Likevel er det mange med høgskoleutdanning som velger å ta en fagskoleutdanning på bakgrunn av den praktiske tilnærmingen fagskoleutdanningene har til faget.

Emne 1: Generell innføring i spesialpedagogisk og flerkulturelt arbeid

Emnet gir innføring i faget spesialpedagogikk med sentrale begreper samt forutsetninger og ideologier i et historisk, samfunnsmessig og kritisk perspektiv. Du får innblikk i de teoretiske perspektivene, intensjonene i den generelle delen av læreplanen samt lover, forvaltning og regelverket som omfatter faget. Temaer som tas opp er normalitet og annerledeshet, funksjonshemming og funksjonshinder, diskriminering og utestenging, spesialpedagogikk og etikk samt politikk og samfunn.  

Emne 2: Grunnleggende kunnskap om de vanligste gruppene av funksjons- og lærevansker

Dette emnet skal gi deg grunnleggende kjennskap om og innsikt i hvordan man i barnehage, SFO og skole kan tilrettelegge for barn og unge med særskilte opplæringsbehov. Du får innføring i de vanligste funksjons- og lærevansker, og skal gi forståelse for utvikling, læring og adferd hos barn og unge med vekt på konsekvensene disse avvikene kan medføre.

Emne 3: Mangfold og fellesskap med vekt på flerkulturell pedagogikk i et inkluderingsperspektiv

I dette emnet får du kunnskap om mellommenneskelige relasjoner og sosiale prosesser, slik at du kan vurdere hva som hemmer og hva som fremmer likestilling og respekt i flerkulturelle skoler og barnehager. I tillegg skal du få forutsetninger for å arbeide på en måte som fremmer meningsfull kommunikasjon og begreps- og språkutvikling i barne- og ungdomsgrupper der ikke alle behersker norsk like godt.

Emne 4: Spesialpedagogiske tiltak for barn og unge med ulike funksjonshemminger

Dette emne skal gi kunnskap om spesialpedagogisk utredning og metode. Dette emnet skal også gi grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike opplæringstiltak. Du skal få oversikt over aktuelle samarbeidspartnere, både innenfor og utenfor egen etat, og ulike landsdekkende kompetansesentra.

Emne 5: Praksis

Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og er viktig for å oppnå videreutdanningens målsetting. Det er viktig at praksisplassen er relevant for fagskoleutdannings innhold. Praksistiden vil til sammen utgjøre 350 timer (inkl. veiledning fra fagskolen) og gjennomføres parallelt med undervisning i emne 3 og 4. Praksis er satt til 10 uker, som kan tilrettelegges over 15 uker ved behov for at læringsutbyttene skal kunne oppnås.

Det må også finnes en praksisveileder med relevant fagbakgrunn for fagskoleutdanningen på praksisstedet, som kan veilede deg i utviklingsarbeidet.

Den gjennomførte praksisen avsluttes med en praksisrapport/prosjektoppgave.

Emne 6: Fordypning

Her skal studentene gjennomføre en obligatorisk skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt fordypningstema. Emne for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og knyttet til eget arbeidssted eller en av praksisplassene. Ett eller flere temaer i utdanningens moduler skal inngå i emnet. Studentene skal gjennom fordypningsoppgaven vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. 

Eksamen med individuell muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven.

Kunnskap 

  • Studenten har kunnskap om kommunikasjon og ulike kommunikasjonsteorier

  • Studenten har kunnskap om ulike begreper som benytters i spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid; Sosial kompetanse, tilpasset opplæring, mangfold, integrering, funksjonshemning, normalitet, avvik, funksjonshinder, diskriminering og utestengning 

  • Studenten har innsikt i lovverk som regulerer oppvekstsektorens virkefelt, samt kommunale og statlige føringer og strategiplaner for levekår og folkehelse, samt regelverk for HMS og internkontroll

 

Ferdigheter

  • Studenten kan anvende lovverk som gjelder for skole- og oppvekstsektoren, samt yrkesetiske retningslinjer i spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid

  • Studenten kan anvende faglig kunnskap om samarbeid, funksjons- og lærevansker, spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak rettet mot barn og unge i aktuelle målgrupper  

  • Studenten kan finne, bruke og henvise til informasjon og aktuelt fagstoff i faglitteratur, fagtidsskrifter og på nettider og fremstille dette slik at det belyser faglige problemstillinger en møter i spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid

 

Generell kompetanse

  • Studenten har forståelse for de etiske utfordringer og dilemmaer en kan møte i spesialpedagogisk og flerkulturelt arbeid

  • Studenten har utviklet et etisk grunnholdning og forståelse for hva det innebærer å arbeide innenfor fagområdet spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid og som kommer til uttrykk ved at arbeidet utføres faglig forsvarlig

  • Studenten kan kommunisere profesjonelt og ta i bruk sin samhandlingskompetanse i spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid

På dette studietilbudet vil det bli en kombinasjon av undervisning digitalt og i klasserom. Undervisningen gjennomføres en kveld i uken fra kl. 1730 til kl. 2100, hvorav 1 kveld ca. hver 3. uke gjennomføres i klasserom i Moss. Det vil i tillegg bli undervisning i klasserom i Moss 1-2 lørdager fra kl. 0900 til kl. 1400 i emne 1, 2 og 3.

I studiet legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som:

  • Gruppearbeid

  • Lærerstyrt undervisning

  • Rollespill

  • Samtalegrupper

  • Individuelle arbeidsoppgaver

  • Praksisopplæring (veiledet praksis)

  • Oppgaveseminarer

  • Diskusjoner og prosjektarbeid med problembasert læring og tverrfaglig fokus

  • Presentasjoner (fremlegg av gruppe- og individuelle oppgaver)

  • IKT (nettstøttet læring)

  • Digital arbeidsmappe

  • Refleksjonsnotater i form av logger

  • Veiledning i forhold til arbeidskrav og praksis

Det opprettes basisgrupper, hvor studentene samarbeider med medstudenter. Arbeid fra gruppene vil kunne bli presentert i plenum. Det gis veiledning i gruppene og det er faglærer som har veiledningsrollen.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet, og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Gruppearbeid og problembasert læring som metode i undervisningen vil derfor vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige for arbeid i gruppene. Resultatet fra gruppene vil kunne legges frem for medstudentene. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet.

Refleksjoner, samtalegrupper og presentasjoner

Faglærers rolle vil være å stille spørsmål for å få studentene til å reflektere. Gjennom refleksjonen skal studentene komme frem til sine egne svar, og deretter skrive refleksjonsnotater som skal innleveres på Acampus. Faglærers oppgave og ansvar vil være å følge opp dette arbeidet, samt bidra til at den enkelte student har fremdrift og faglig vekst.

I tillegg kan det arrangeres oppgaveseminarer. På oppgaveseminarene skal studentene arbeide med et tema, og presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for studenter som legger fram og studenter som er deltakere. Det gir også studentene trening i å formidle kunnskap til andre.

Ansvar for egen læring

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø, og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Faglærer sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

Veiledning – Student- og veilederrollen

Studentene vil gjennom hele utdanningen få veiledning av faglærer på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Veiledning skjer i ev. klasserom, på læringsplattformen Acampus samt på e-post og telefon.  

Veiledning er et samarbeid mellom student og faglærer. Studenten har ansvar for fremdriften av arbeidet og må selv vurdere de råd som gis og ta de nødvendige beslutninger underveis. Studenten har ansvar for å være forberedt til veiledningen og være konkret i ønskene om tilbakemelding. Det kan være en fordel at studenten sender de tema denne ønsker å drøfte til veileder i forkant av veiledningen. 

Veileders oppgave er først og fremst å bidra til å tydeliggjøre studentens problemformulering/oppgave, hjelpe studenten til å finne egen «svar», samt veilede på oppgavetekniske utfordringer. Veileder kjenner utdanningens innhold og læringsutbyttebeskrivelse, og kan derfor også si noe om de forventninger som stilles til oppgaven og om konsekvenser ved ulike veilevalg, peke på muligheter og begrensninger.

Studentene skal kunne forvente konkrete tilbakemeldinger på arbeidet. En emneoppgave knyttet til teori og praksis er et læringsprosjekt - og veiledningen må sees i dette perspektivet. Veiledningen skal legges opp slik at studentene kan oppnå læringsutbytte som er satt for emnet.

Bruk av læringsplattform

Studentene gis tilgang til AOF Østfolds læringsplattform Acampus, som er en digital læringsplattform. Denne plattformen er basert på Moodle som benyttes av mange utdanningsinstitusjoner i Norge, og er et webbasert system for kommunikasjon og fleksibel læring.

Den digitale undervisningen foregår i læringsplattformen via BigBlueButton som er et virtuelt klasseromssystem, bygget inn i Moodle. BigBlueButton lar deg holde sanntidsdeling av video, lyd, PowerPoint presentasjoner, skjermdeling osv. I tillegg kan alle deltakere chatte, stemme, dele notater og være en del av foredraget/undervisningen.

Acampus er et enkelt og oversiktlig kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. Her vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker, i tillegg vil studentene levere alle sine obligatoriske arbeidskrav her. Faglærer benytter plattformen til å kommentere, gi tilbakemeldinger og veiledning underveis – samt å sette karakter. Gjennom denne kommunikasjonen blir studenten veiledet og bevisstgjort i å ta i bruk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i arbeid mot å oppnå overordnet læringsutbytte. I tillegg får alle studenter eget kurs i studieteknikk utviklet av studieforbundet AOF. Læringsplattformen gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter, og er et viktig verktøy for å sikre studentenes medvirkning i undervisningen. Plattformen er en integrert del i skolens kvalitetssikringssystem.

Basisgrupper

I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i basisgrupper. Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus.

Hensikten er at studentgruppene skal være:

  • produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper

  • utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk

  • redskap for egen vekst og utvikling

Arbeidskrav emne 1 – 4

I hvert emne skrives en emneoppgave som må være bestått for å få godkjent emnet.

Praksis

Gjennomføring av 350 timer praksis med påfølgende praksisoppgave. Både praksis og praksisoppgave må være bestått for å få godkjent praksisemnet.

Fordypningsoppgave

Avsluttende eksamen består av skriftlig fordypningsoppgave med påfølgende muntlig høring.

Studiet er finansiert med statlige midler og undervisningen er gratis for deg som student.

  • Studenten betaler selv materiell på ca. kr. 6000,-

  • Studenten betaler selv semesteravgift på kr. 250,- pr. semester. (Totalt kr. 1000,-)

Østfold

AOFs Kompetansesenter, Moss

Kontakt

Turid Alice Andresen

Telefon

I henhold til GDPR, må du opprette en egen «Min side» første gang du melder deg opp til kurs. Om du opplever problemer med dette, kontakt oss her.