AOF.no

Psykisk helsearbeid med fordypning i barn og unges psykiske helse

Jobber du med barn og unge og opplever at du noen ganger står ovenfor situasjoner der du mistenker at barnet eller ungdommen sliter psykisk? Opplever du at du i slike situasjoner skulle hatt mer kunnskap om hva du skal se etter? Og når du møter barn som sliter, skulle du ønske at du hadde mer kunnskap om hvordan du skal forebygge at et barn eller en ungdom utvikler et psykisk helseproblem og faller utenfor?

På et hvert tidspunkt har rundt 15 - 20 % av barn og unge i Norge psykiske vansker med så mange symptomer at dette går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Omkring 8 % av barn og unge i Norge har en diagnostiserbar psykisk lidelse.

Oppveksten og problemer i barndommen henger tett sammen med psykiske problemer i voksen alder. Uten hjelp for sine psykiske helseproblemer er det stor sannsynlighet for at dette får konsekvenser for fullføring av skolegang og deltakelse i arbeidsliv.

For barn og ungdom som har psykiske helseplager, er det av stor betydning at ansatte i barnehage og skole kan noe om denne tematikken og vet hvilke risikofaktorer de bør se etter, og hvor man kan søke hjelp ved behov. For å forebygge og sette inn tiltak mot dette problemet kreves kunnskap og ekspertise på feltet både i skolen og barnehagen.

lese-for-barna

Oppstart

21.08.2024

Nivå

Fagskole

Pris

Gratis*
Undervisningsform

Digital undervisning

Spørsmål før du melder deg på?

shutterstock_552648484-977431-edited-Oct-20-2021-12-25-22-26-PM

Helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere, portører, ambulansearbeidere, helsesekretærer, barne- og ungdomsarbeidere, aktivitører. Søkere kan også tas inn på bakgrunn av relevant realkompetanse.

Formelt opptakskrav

For opptak til ovennevnte fagskoleutdanning kreves dokumentert fullført og bestått yrkeskompetanse i ett av følgende yrkesfag, og skal dokumenteres med;

fagbrev i helsearbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget, portørfaget, ambulansearbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeider, aktivitørfaget (ev. fullført og bestått treårig yrkesfaglig opplæring med vitnemål fra utdanning før Reform 94), vitnemål som helsesekretær eller hjelpepleier (ev. med tildelt tittel «offentlig godkjent hjelpepleier» fra utdanning før Reform 94).

Ev. dokumentasjon på autorisasjon i ovennevnte yrkesfag er også gyldig dokumentasjon på forkunnskaper.

Betinget opptak

Søkere som skal opp til praktisk prøve (fagprøve) i et av de ovenstående fagene innen 6 måneder etter studiestart kan også søke studieplass og kan tas inn på betinget opptak. For å beholde studieplassen må studenten dokumentere at den praktiske prøven er bestått.

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse med dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring som kan knyttes opp mot studiets krav til forkunnskaper.

Vurdering av realkompetanse gjøres på grunnlag av mottatt dokumentasjon, slik som f.eks. kompetansebevis/vitnemål fra annen relevant formell læring gjennom utdanningssystemet, kursbevis og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet (ikke formell), utfyllende attest over relevant yrkespraksis, relevant ubetalt arbeid, relevant organisasjonsarbeid eller lignende (uformell).

Der søkeren ikke kan dokumentere deler av sine opparbeidede forkunnskaper og når slik dokumentasjon ikke kan framskaffes, kan det legges til rette for synliggjøring av søkerens forkunnskaper ved gjennomføring av en fagtest hvor søkeren blir kartlagt mot en av de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag. Fagtest kan også benyttes i tilfeller der administrasjonen er i tvil om mottatt dokumentasjon på realkompetanse kan sidestilles med det formelle opptakskravet.

Realkompetansen blir vurdert opp mot det formelle opptakskravet og kompetansemål på nivå 4 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som angitt i de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag.

Norskkunnskaper

Søkere med minoritetsspråklig bakgrunn, fra land utenfor Norden og som tas opp til studiet på grunnlag av realkompetanse, må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 i alle delferdigheter jf. Europarådets referanserammeverk for språk.

Orientering til de som søker opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene med grunnlag i vitnemål for bestått fagskoleutdanning. 

Har du høgskoleutdanning fra tidligere er det viktig å være oppmerksom på at de studiepoengene du får ved å gjennomføre en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng gitt ved en høgskole eller et universitet, da disse er på ulikt nivå. Likevel er det mange med høgskoleutdanning som velger å ta en fagskoleutdanning på bakgrunn av den praktiske tilnærmingen fagskoleutdanningene har til faget.

Emne 1 - Felles grunnlag for fagskoleutdanning i helse- og sosialfagene

Det første emnet er et fellesemne for de helse- og sosialfaglige fagskolene og skal utvikle nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og oppvekstsektoren. Sentrale temaer er kommunikasjon, etikk og konflikthåndtering. Du får også kjennskap til sentral lovgivning som helsepersonell må forholde seg til i utøvelsen av yrket. Emnet danner grunnlaget for videre fordypning i temaene i de senere emnene der de knyttes opp mot fagskolens fordypningsområde.

Emne 2 - Teori og arbeidsmåter

Dette emne skal gi studenten breddekompetanse om ulike psykiske problemer og lidelser hos barn og ungdom, med særlig vekt på angst, depresjoner og adferdsproblemer som ofte er hovedutfordringene. Studenten skal også få kunnskap om hva som kjennetegner et psykisk helsefremmende miljø og hva som fremmer psykisk helse.

Emne 3 - Grunnlagstenkning og lovverk

I dette emnet ser vi på hvorfor temaet er relevant for alle som jobber med barn og ungdom. Studenten skal også få økt kunnskap om og innsikt i aktuelt lovverk. Videre skal studenten bli bevisst viktigheten av tverrfaglig samarbeid innen og mellom forvaltningsnivåene samt utvikle samhandlingskompetanse.

Emne 4 - Kommunikasjon og samarbeid, utvikling og øvelse av relasjonskompetanse

Dette emne skal gjøre studenten mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter, og dermed kunne erkjenne egne grenser både faglig og personlig. Studenten skal også bli tryggere på å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak sammen med barnet/ungdommen, foreldre eller andre pårørende, teamet og støtteapparatet i kommunene.

Emne 5 - Fordypning 

Her skal studentene gjennomføre en obligatorisk skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt fordypningstema. Emne for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og knyttet til eget arbeidssted eller en av praksisplassene. Ett eller flere temaer i utdanningens moduler skal inngå i emnet. Studentene skal gjennom fordypningsoppgaven vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. 

Eksamen med individuell muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven.

Praksis 

Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og er viktig for å oppnå videreutdanningens målsetting. Det er viktig at praksisplassen er relevant for fagskoleutdannings innhold. Praksistiden vil til sammen utgjøre 350 timer (inkl. veiledning fra fagskolen) og gjennomføres parallelt med undervisning i emne 3 og 4. Praksis er satt til 10 uker, som kan tilrettelegges over 15 uker ved behov for at læringsutbyttene skal kunne oppnås.

Det må også finnes en praksisveileder med relevant fagbakgrunn for fagskoleutdanningen på praksisstedet, som kan veilede deg i utviklingsarbeidet.

Den gjennomførte praksisen avsluttes med en praksisrapport/prosjektoppgave.

Studentenes forventede læringsutbytte etter endt fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge:

Kunnskap

  • har god og oppdatert kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme, verdier og relevante lover og forskrifter

  • har kunnskap om ulike psykiske problem og lidelser

  • har kunnskap om de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer og metoder

Ferdigheter

  • kan kommunisere med og vurdere barn og unges individuelle behov med vekt på barn, unge og familiens medvirkning

  • kan bidra i kartlegging av psykiske lidelser

  • kan bidra til forebygging av psykiske lidelser

  • identifisere ressurser og problemer, vurdere behov og iverksette tiltak for forebygging av problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse

  • ha kunnskap om barn med spesielle behov

Generell kompetanse

  • kan identifisere etiske utfordringer og dilemmaer

  • kan reflektere over egen praksis og egne holdninger

  • kan begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk

  • har forståelse for viktigheten av tverrfaglig samarbeid innen og mellom forvaltningsnivåene

  • har kjennskap til egen kompetanse og ansvarsområde

  • kan begrunne egne vurderinger faglig og etisk

  • har utviklet samhandlingskompetanse

  • beskrive hvordan psykisk helse er påvirket av relasjoner i barndommen

I studiet legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som:

  • Gruppearbeid

  • Lærerstyrt undervisning

  • Rollespill

  • Samtalegrupper

  • Individuelle arbeidsoppgaver

  • Praksisopplæring (veiledet praksis)

  • Oppgaveseminarer

  • Diskusjoner og prosjektarbeid med problembasert læring og tverrfaglig fokus

  • Presentasjoner (fremlegg av gruppe- og individuelle oppgaver)

  • IKT (nettstøttet læring)

  • Digital arbeidsmappe

  • Refleksjonsnotater i form av logger

  • Veiledning i forhold til arbeidskrav og praksis

Det opprettes basisgrupper, hvor studentene samarbeider med medstudenter. Arbeid fra gruppene vil kunne bli presentert i plenum. Det gis veiledning i gruppene og det er faglærer som har veiledningsrollen.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet, og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Gruppearbeid og problembasert læring som metode i undervisningen vil derfor vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige for arbeid i gruppene. Resultatet fra gruppene vil kunne legges frem for medstudentene. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet.

Refleksjoner, samtalegrupper og presentasjoner

Faglærers rolle vil være å stille spørsmål for å få studentene til å reflektere. Gjennom refleksjonen skal studentene komme frem til sine egne svar, og deretter skrive refleksjonsnotater som skal innleveres på Acampus. Faglærers oppgave og ansvar vil være å følge opp dette arbeidet, samt bidra til at den enkelte student har fremdrift og faglig vekst.

I tillegg kan det arrangeres oppgaveseminarer. På oppgaveseminarene skal studentene arbeide med et tema, og presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for studenter som legger fram og studenter som er deltakere. Det gir også studentene trening i å formidle kunnskap til andre.

Ansvar for egen læring

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø, og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Faglærer sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

Veiledning – Student- og veilederrollen

Studentene vil gjennom hele utdanningen få veiledning av faglærer på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Veiledning skjer i ev. klasserom, på læringsplattformen Acampus samt på e-post og telefon.  

Veiledning er et samarbeid mellom student og faglærer. Studenten har ansvar for fremdriften av arbeidet og må selv vurdere de råd som gis og ta de nødvendige beslutninger underveis. Studenten har ansvar for å være forberedt til veiledningen og være konkret i ønskene om tilbakemelding. Det kan være en fordel at studenten sender de tema denne ønsker å drøfte til veileder i forkant av veiledningen. 

Veileders oppgave er først og fremst å bidra til å tydeliggjøre studentens problemformulering/oppgave, hjelpe studenten til å finne egen «svar», samt veilede på oppgavetekniske utfordringer. Veileder kjenner utdanningens innhold og læringsutbyttebeskrivelse, og kan derfor også si noe om de forventninger som stilles til oppgaven og om konsekvenser ved ulike veilevalg, peke på muligheter og begrensninger.

Studentene skal kunne forvente konkrete tilbakemeldinger på arbeidet. En emneoppgave knyttet til teori og praksis er et læringsprosjekt - og veiledningen må sees i dette perspektivet. Veiledningen skal legges opp slik at studentene kan oppnå læringsutbytte som er satt for emnet.

Bruk av læringsplattform

Studentene gis tilgang til AOF Østfolds læringsplattform Acampus, som er en digital læringsplattform. Denne plattformen er basert på Moodle som benyttes av mange utdanningsinstitusjoner i Norge, og er et webbasert system for kommunikasjon og fleksibel læring.

Den digitale undervisningen foregår i læringsplattformen via BigBlueButton som er et virtuelt klasseromssystem, bygget inn i Moodle. BigBlueButton lar deg holde sanntidsdeling av video, lyd, PowerPoint presentasjoner, skjermdeling osv. I tillegg kan alle deltakere chatte, stemme, dele notater og være en del av foredraget/undervisningen.

Acampus er et enkelt og oversiktlig kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. Her vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker, i tillegg vil studentene levere alle sine obligatoriske arbeidskrav her. Faglærer benytter plattformen til å kommentere, gi tilbakemeldinger og veiledning underveis – samt å sette karakter. Gjennom denne kommunikasjonen blir studenten veiledet og bevisstgjort i å ta i bruk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i arbeid mot å oppnå overordnet læringsutbytte. I tillegg får alle studenter eget kurs i studieteknikk utviklet av studieforbundet AOF. Læringsplattformen gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter, og er et viktig verktøy for å sikre studentenes medvirkning i undervisningen. Plattformen er en integrert del i skolens kvalitetssikringssystem.

Basisgrupper

I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i basisgrupper. Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus.

Hensikten er at studentgruppene skal være:

  • produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper

  • utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk

  • redskap for egen vekst og utvikling

Arbeidskrav emne 1 – 4

I hvert emne skrives en emneoppgave som må være bestått for å få godkjent emnet.

Praksis

Gjennomføring av 350 timer praksis med påfølgende praksisoppgave. Både praksis og praksisoppgave må være bestått for å få godkjent praksisemnet.

Fordypningsoppgave

Avsluttende eksamen består av skriftlig fordypningsoppgave med påfølgende muntlig høring.

Studiet er finansiert med statlige midler og undervisningen er gratis for deg som student. Det du selv må betale for er:

  • Studenten betaler selv materiell på ca. kr. 6000,-

  • Studenten betaler selv semesteravgift på kr. 250,- pr. semester. (Totalt kr. 1000,-)

Interessert i noen av disse?