MEDLEM- OG TILLITSVALGTSKOLERING

Ingvild Vatnelid: – Arbeidsmiljø er mer omfattende enn sikkerhet

Hvorfor har vi egentlig vernetjenesten? Ingvild Vatnelid vil ha større fokus på bredden i verneombudenes samfunnsoppdrag.

– Vi hadde akkurat Posten Bring på besøk, og deres målsetning er at ingen skal bli syke eller skadet på jobb, punktum. De skiller ikke mellom arbeidsrelatert sykdom og annet. Det er egentlig den overordnede målsettingen for arbeidsmiljøarbeid, hvis du skal si det litt grovt.

Ingvild Laila Vatnelid er fagansvarlig for HMS og arbeidsmiljø ved AOF Norge, og blir tydelig oppglødd når hun snakker verneombudenes sak.

Hvis du trodde HMS hovedsakelig handlet om hjelm, brannslukningsapparat og vernestøvler, vil dette intervjuet kanskje gi en liten vekker. Verneombudenes oppgave er nemlig mye mer omfattende enn mange er klar over.

HMS handler om mer enn bare sikkerhet

– Du er ikke så glad i begrepet HMS, Ingvild?

– Når vi sier HMS, tenker folk ofte på sikkerhet, men jeg foretrekker å snakke om arbeidsmiljø. For meg er det hovedbegrepet, mens HMS havner innunder det. Arbeidsmiljø er noe annet, mye mer omfattende. Det er primæroppgaven til de fleste verneombud å ivareta dette.

– Det er kanskje ikke så stor fare for liv og helse på de fleste arbeidsplasser?

– Hvis du jobber på byggeplasser eller andre steder med høy risiko, er det selvfølgelig veldig viktig å tenke sikkerhet. De fleste som jobber på slike steder, er også veldig gode på det. Men så har vi også en del farer vi undervurderer.

– Som for eksempel?

– Ta kundeserviceyrker. De er ikke så belastende ergonomisk, men du får kanskje fryktelig mye kjeft gjennom arbeidsdagen. Ser du på statistikken, er det ganske belastende over tid. Det samme gjelder mange i offentlig sektor, som helsefagarbeidere og sykepleiere. De står i veldig krevende situasjoner hvor de eksponeres for folks sterke følelser uten mulighet til å respondere. Du skal være profesjonell, men samtidig påvirker det deg som person.

Mangler verktøy for vanlige HMS-utfordringer

– Opplever du at mange mangler kunnskap om denne delen av HMS?

– Det kan virke som vi har begynt å få mer oppmerksomhet rundt det, men fremdeles mangler vi verktøyene til å jobbe med det. Det finnes ikke gode nok kartleggingsverktøy for psykososiale, relasjonelle og emosjonelle faremomenter på arbeidsplassen.

– Hvilke verktøy snakker vi om da?

– Tradisjonelle risikokartleggingsverktøy, hvor du får et tall, setter det inn i en matrise og vurderer risikoen som grønn, gul eller rød. Og det passer bra når du vurderer faren for å løfte utstyr i sterk vind på oljeplattform. Det er mye lettere å måle. Faller du ned fra et tak, så dør du, for å sette det litt på spissen.

– Men faren er ikke helt like stor hvis du er stresset på kontoret?

– Problemet er heller at risikoen blir for stor ifølge verktøyet. Skal du svare ærlig på hva som er det verste som kan skje hvis du er stresset over tid, er det hjerteinfarkt. Du kommer ut på rødt nivå, og er forpliktet til å sette inn tiltak. Men hva er tiltak? I tillegg er risikoen som regel veldig individuell. Den får du ikke frem i en matrise.

Arbeidsmiljø må jobbes med kontinuerlig

– Er det andre forhold som gjør det vanskelig å jobbe målrettet med arbeidsmiljø?

– I motsetning til tillitsvalgt, har du ingen forhandlingsrett som verneombud. Meningen er at det skal være et samarbeid med ledelsen. Samtidig virker det jo ikke nødvendigvis sånn i praksis. Det er fortsatt snakk om kroner og øre, og ofte manglende vilje for endringer på områder som ikke er direkte knyttet til sikkerhet.

– Arbeidsmiljø blir ikke prioritert?

– Nja, jeg tror folk flest vil gjøre sitt beste, og mange jobber også bra med det. Men det blir mye hverdag, og mange tenker nok at det er litt skippertakarbeid. Man glemmer at arbeidsmiljø er dynamisk: Nye ansatte kommer inn, og kulturen endres. Bare at én person ikke er på jobb en dag, kan få arbeidsdagen til å føles annerledes. Du blir aldri ferdig med å jobbe med arbeidsmiljø.

– Hva betyr det i praksis?

– At du hele tiden må være kritisk til systemene du allerede har innført, og spørre hvorfor hvis du ser noe som ikke virker. Det krever bevissthet fra øverste ledelse helt ned til ekstrahjelpen. Og samtidig skal folk gjøre jobben sin, og gjøre den bra! Det går ikke uten en helhetlig plan.

– Og hvis det står om penger?

– Jeg er hovedverneombud selv, og var nylig på en samling i LO, der Fafo hadde gjort noen beregninger som viser at det er over 70 milliarder kroner å spare på forebyggende arbeid. Milliarder!

– Det er mye penger.

– Det er mye penger. Å investere i et grundig 40-timerskurs for verneombudene dine lønner seg på flere måter. Det kan redusere sykefraværet, forebygge skader og til og med forbedre arbeidsmiljøet slik at produktiviteten øker. Så selv om bedriften ønsker å spare penger, er det kanskje ikke her det skal spares. Gir du deltakerne tid til å reflektere og diskutere arbeidsmiljø, heller enn å bare svare på en prøve, får du viktige støttespillere og forandringsagenter tilbake.

Se de kursene vi har planlagt innenfor arbeidsmiljø fremover.