Helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere, barne- og ungdomsarbeidere og aktivitører. Søkere kan også tas inn på bakgrunn av relevant realkompetanse.

Formelt opptakskrav

For opptak til ovennevnte fagskoleutdanning kreves dokumentert fullført og bestått yrkeskompetanse i ett av følgende yrkesfag, og skal dokumenteres med;

fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget, aktivitørfaget (ev. fullført og bestått treårig yrkesfaglig opplæring med vitnemål fra utdanning før Reform 94), vitnemål som hjelpepleier (ev. med tildelt tittel «offentlig godkjent hjelpepleier» fra utdanning før Reform 94).

Ev. dokumentasjon på autorisasjon i ovennevnte yrkesfag er også gyldig dokumentasjon på forkunnskaper.

Betinget opptak

Søkere som skal opp til praktisk prøve (fagprøve) i et av de ovenstående fagene innen 6 måneder etter studiestart kan også søke studieplass og kan tas inn på betinget opptak. For å beholde studieplassen må studenten dokumentere at den praktiske prøven er bestått.

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse med dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring som kan knyttes opp mot studiets krav til forkunnskaper.

Vurdering av realkompetanse gjøres på grunnlag av mottatt dokumentasjon, slik som f.eks. kompetansebevis/vitnemål fra annen relevant formell læring gjennom utdanningssystemet, kursbevis og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet (ikke formell), utfyllende attest over relevant yrkespraksis, relevant ubetalt arbeid, relevant organisasjonsarbeid eller lignende (uformell).

Der søkeren ikke kan dokumentere deler av sine opparbeidede forkunnskaper og når slik dokumentasjon ikke kan framskaffes, kan det legges til rette for synliggjøring av søkerens forkunnskaper ved gjennomføring av en fagtest hvor søkeren blir kartlagt mot en av de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag. Fagtest kan også benyttes i tilfeller der administrasjonen er i tvil om mottatt dokumentasjon på realkompetanse kan sidestilles med det formelle opptakskravet.

Realkompetansen blir vurdert opp mot det formelle opptakskravet og kompetansemål på nivå 4 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som angitt i de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag.

Norskkunnskaper

Søkere med minoritetsspråklig bakgrunn, fra land utenfor Norden og som tas opp til studiet på grunnlag av realkompetanse, må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 i alle delferdigheter jf. Europarådets referanserammeverk for språk.

Orientering til de som søker opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene med grunnlag i vitnemål for bestått fagskoleutdanning. 

Har du høgskoleutdanning fra tidligere er det viktig å være oppmerksom på at de studiepoengene du får ved å gjennomføre en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng gitt ved en høgskole eller et universitet, da disse er på ulikt nivå. Likevel er det mange med høgskoleutdanning som velger å ta en fagskoleutdanning på bakgrunn av den praktiske tilnærmingen fagskoleutdanningene har til faget.

Emne 1: Generell innføring i spesialpedagogisk og flerkulturelt arbeid

Det første emnet skal utvikle nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i oppvekstsektoren. Sentrale temaer er likeverd og inkludering, normalitet og annerledeshet, kommunikasjon, etikk, læringssyn, læreprosessen, sosialiseringsprosessen, funksjonshemmedes muligheter og begrensinger samt flerkultur og flerkulturell pedagogikk. Du får også kjennskap til sentral lovgivning og statlige føringer som regulerer oppvekstsektorens virkefelt.

Emne 2: Grunnleggende kunnskap om de vanligste gruppene av funksjons- og lærevansker

Dette emnet skal gi deg grunnleggende kjennskap om og innsikt i hvordan man i barnehage, SFO og skole kan tilrettelegge for barn og unge med særskilte opplæringsbehov. Du får innføring i de vanligste funksjons- og lærevansker, og skal gi forståelse for utvikling, læring og adferd hos barn og unge med vekt på konsekvensene disse avvikene kan medføre.

Emne 3: Mangfold og fellesskap med vekt på flerkulturell pedagogikk i et inkluderingsperspektiv

I dette emnet får du kunnskap om mellommenneskelige relasjoner og sosiale prosesser, slik at du kan vurdere hva som hemmer og hva som fremmer likestilling og respekt i flerkulturelle skoler og barnehager. I tillegg skal du få forutsetninger for å arbeide på en måte som fremmer meningsfull kommunikasjon og begreps- og språkutvikling i barne- og ungdomsgrupper der ikke alle behersker norsk like godt.

 Emne 4: Spesialpedagogiske tiltak for barn og unge med ulike funksjonshemminger

Dette emne skal gi kunnskap om spesialpedagogisk utredning og metode. Dette emnet skal også gi grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike opplæringstiltak. Du skal få oversikt over aktuelle samarbeidspartnere, både innenfor og utenfor egen etat, og ulike landsdekkende kompetansesentra.

Emne 5: Praksis

Praksis gjennomføres med 350 timer parallelt med emne 3 og 4, og kan avvikles på eget arbeidssted så sant arbeidsoppgaver og valgt problemstilling samsvarer med målene i studieplanen. 

Emne 6: Fordypning

Fordypningsoppgave med selvvalgt fordypningstema. Eksamen med individuell muntlig høring med utgangspunkt i den skriftlige fordypningsoppgaven.

Kunnskap 

• Studenten har kunnskap om kommunikasjon og ulike kommunikasjonsteorier

• Studenten har kunnskap om ulike begreper som benytters i spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid; Sosial kompetanse, tilpasset opplæring, mangfold, integrering, funksjonshemning, normalitet, avvik, funksjonshinder, diskriminering og utestengning 

• Studenten har innsikt i lovverk som regulerer oppvekstsektorens virkefelt, samt kommunale og statlige føringer og strategiplaner for levekår og folkehelse, samt regelverk for HMS og internkontroll

Ferdigheter

• Studenten kan anvende lovverk som gjelder for skole- og oppvekstsektoren, samt yrkesetiske retningslinjer i spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid

• Studenten kan anvende faglig kunnskap om samarbeid, funksjons- og lærevansker, spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak rettet mot barn og unge i aktuelle målgrupper  

• Studenten kan finne, bruke og henvise til informasjon og aktuelt fagstoff i faglitteratur, fagtidsskrifter og på nettider og fremstille dette slik at det belyser faglige problemstillinger en møter i spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid

Generell kompetanse

• Studenten har forståelse for de etiske utfordringer og dilemmaer en kan møte i spesialpedagogisk og flerkulturelt arbeid

• Studenten har utviklet et etisk grunnholdning og forståelse for hva det innebærer å arbeide innenfor fagområdet spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid og som kommer til uttrykk ved at arbeidet utføres faglig forsvarlig

• Studenten kan kommunisere profesjonelt og ta i bruk sin samhandlingskompetanse i spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid

Studiet gjennomføres med undervisning i sanntid i viruelt klasserom én kveld pr. uke, onsdager, kl. 1730 - 2130, samt én lørdag hver 6. - 8. uke kl. 0900 - 1500 over 2 år.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder. Denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Utdanningen legger derfor vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene, og skal være nært til studentenes egne erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ, og tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse, samt økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Videre skal arbeidsformene som benyttes bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Fagskoleutdanningen bygger på grunnutdanning fra videregående opplæring for helse- og sosialpersonell. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teoretiske studier og praksisstudier for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 

Ansvar for egen læring

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø, og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Fagansvarlig sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

Bruk av Acampus som læringsplattform

Som et supplement til tradisjonell klasseromsundervisning vil studentene gis tilgang til å kunne benytte Acampus som en læringsplattform. Studentene vil få tilgang til og tilbud om opplæring i Acampus. Acampus er et enkelt og oversiktlig kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. På Acampus vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker. Acampus gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter. 

Teoretiske studier

I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som øvelser, samtalegrupper, rollespill, diskusjoner, veiledede grupper og forelesninger. 

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens målsetting. Den vil utgjøre 25 % av samlet studietid, til sammen 350 timer veiledet praksis. Praksis kan gjennomføres innenfor en periode på 20 uker. Praksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass etter gitte kriterier.

Arbeidskrav emne 1 – 4

I hvert emne skrives en emneoppgave som må være bestått for å få godkjent emnet.

Praksis

Gjennomføring av 350 timer praksis med påfølgende praksisoppgave. Både praksis og praksisoppgave må være bestått for å få godkjent praksisemnet.

Fordypningsoppgave

Avsluttende eksamen består av skriftlig fordypningsoppgave med påfølgende muntlig høring.

Studiet er finansiert med statlige midler og undervisningen er gratis for deg som student. Det du selv må betale for er:

·       semesteravgift på til sammen kr. 1000,- for hele studiet.

·       lærebøker og annet læremateriell