AOF.no

Rehabilitering

Møter du pasienter og brukere med et rehabiliteringsbehov i jobben din og skulle ønske at du hadde mer kunnskap om hva som skal til for at disse skal få økt funksjonsevne eller minske faren for tap av funksjonsevne?

Rehabilitering er viktig for mennesker som må lære å mestre et liv med varige funksjonsnedsettelser, mestringsutfordringer eller re-lære tapte funksjoner.

For at pasienter og brukere skal oppnå varig bedring og økt funksjonsnivå må rehabiliteringstiltakene gjennomføres målrettet, strukturert og jevnlig. Dette skaper behov for at flere ansatte i helsesektoren tilegner seg spisskompetanse innen rehabilitering.

Hverdagsrehabilitering, hjemmerehabilitering, rehabilitering på kortidssentre eller i spesialisthelsetjenesten. I alle tilbudene er det behov for helsepersonell med dybdekompetanse innen rehabilitering.

Ønsker du mer informasjon før du søker opptak kan du fylle ut vårt kontaktskjema

lese-for-barna

Oppstart

20.08.2024

Nivå

Fagskole

Pris

Gratis*
Undervisningsform

Digital undervisning

Spørsmål før du melder deg på?

shutterstock_552648484-977431-edited-Oct-20-2021-12-25-22-26-PM

Helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere, aktivitører, helsesekretærer eller barne- og ungdomsarbeidere. Det er også mulig å søke om studieplass på bakgrunn av relevant realkompetanse.

NB! Ansatte med høyere helsefaglig utdanning kan også søke om studieplass, men må være oppmerksomme på at de studiepoengene de får ved å ta en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng oppnådd ved høgskole eller universitet. Det er likevel mange med høyere utdanning som ønsker å studere ved en fagskole på grunn av den praktiske tilnærmingen til fagene.

Formelt opptakskrav

For opptak til ovennevnte fagskoleutdanning kreves dokumentert fullført og bestått yrkeskompetanse i ett av følgende yrkesfag, og skal dokumenteres med;

fagbrev i helsearbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, aktivitørfaget (ev. fullført og bestått treårig yrkesfaglig opplæring med vitnemål fra utdanning før Reform 94), vitnemål som helsesekretær eller hjelpepleier (ev. med tildelt tittel «offentlig godkjent hjelpepleier» fra utdanning før Reform 94).

Ev. dokumentasjon på autorisasjon i ovennevnte yrkesfag er også gyldig dokumentasjon på forkunnskaper.

Betinget opptak

Søkere som skal opp til praktisk prøve (fagprøve) i et av de ovenstående fagene innen 6 måneder etter studiestart kan også søke studieplass og kan tas inn på betinget opptak. For å beholde studieplassen må studenten dokumentere at den praktiske prøven er bestått.

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse med dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring som kan knyttes opp mot studiets krav til forkunnskaper.

Vurdering av realkompetanse gjøres på grunnlag av mottatt dokumentasjon, slik som f.eks. kompetansebevis/vitnemål fra annen relevant formell læring gjennom utdanningssystemet, kursbevis og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet (ikke formell), utfyllende attest over relevant yrkespraksis, relevant ubetalt arbeid, relevant organisasjonsarbeid eller lignende (uformell).

Der søkeren ikke kan dokumentere deler av sine opparbeidede forkunnskaper og når slik dokumentasjon ikke kan framskaffes, kan det legges til rette for synliggjøring av søkerens forkunnskaper ved gjennomføring av en fagtest hvor søkeren blir kartlagt mot en av de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag. Fagtest kan også benyttes i tilfeller der administrasjonen er i tvil om mottatt dokumentasjon på realkompetanse kan sidestilles med det formelle opptakskravet.

Realkompetansen blir vurdert opp mot det formelle opptakskravet og kompetansemål på nivå 4 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som angitt i de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag.

Norskkunnskaper

Søkere med minoritetsspråklig bakgrunn, fra land utenfor Norden og som tas opp til studiet på grunnlag av realkompetanse, må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 i alle delferdigheter jf. Europarådets referanserammeverk for språk.

Orientering til de som søker opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene med grunnlag i vitnemål for bestått fagskoleutdanning. 

Har du høgskoleutdanning fra tidligere er det viktig å være oppmerksom på at de studiepoengene du får ved å gjennomføre en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng gitt ved en høgskole eller et universitet, da disse er på ulikt nivå. Likevel er det mange med høgskoleutdanning som velger å ta en fagskoleutdanning på bakgrunn av den praktiske tilnærmingen fagskoleutdanningene har til faget.

Emne 1: Felles grunnlag for fagskoleutdanning i helse- og sosialfagene

Det første emnet er et fellesemne for helse- og oppvekstfagskolene og skal utvikle nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og oppvekstsektoren. Sentrale temaer er kommunikasjon, etikk og konflikthåndtering. Du får også kjennskap til sentral lovgivning som helsepersonell må forholde seg til i utøvelsen av yrket. Emnet danner grunnlaget for videre fordypning i temaene i de senere emnene der disse knyttes opp mot fagskolens fordypningsområde.

Emne 2: Målgruppen for rehabilitering

Dette emnet skal gi studentene kunnskap om ulike typer av funksjonsnedsettelser og funksjonshemminger hos barn, unge, voksne og eldre, og du vil få kjennskap til aktuelt lovverk på området slik at du skal kunne arbeid i tråd med prinsipper om likeverd og rett til selvbestemmelse. Kunnskapen skal kunne anvendes på en slik måte at det fremmer brukerne sine ressurser og ivaretar den enkeltes behov og skal gi deg verktøy til å tenke helhetlig og reflektere over egen rolle og egne holdninger.

Emne 3: Organisering og yrkesutøvelse

Emnet skal gi kunnskap om og innsikt i hva rehabilitering og habilitering er, om aktuelle lovverk, om hvilke aktører og instanser som yter tjenester og hvordan rehabiliterings- og habiliteringstiltak organiseres.

Emne 4: Rehabiliteringsprosess og individuell plan

Dette emnet skal gi kunnskap om og innsikt i rehabiliteringsprosessen, brukerrollen og tjenesterollen. Studenten skal også tilegne seg kunnskap og praktiske ferdigheter i forhold til individuelle planer, kunne lede møter og samhandle med andre.

Emne 5: Fordypning 

Her skal studentene gjennomføre en obligatorisk skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt fordypningstema. Emne for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og knyttet til eget arbeidssted eller en av praksisplassene. Ett eller flere temaer i utdanningens moduler skal inngå i emnet. Studentene skal gjennom fordypningsoppgaven vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. 

Eksamen med individuell muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven.

Praksis 

Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og er viktig for å oppnå videreutdanningens målsetting. Det er viktig at praksisplassen er relevant for fagskoleutdannings innhold. Praksistiden vil til sammen utgjøre 350 timer (inkl. veiledning fra fagskolen) og gjennomføres parallelt med undervisning i emne 3 og 4. Praksis er satt til 10 uker, som kan tilrettelegges over 15 uker ved behov for at læringsutbyttene skal kunne oppnås.

Det må også finnes en praksisveileder med relevant fagbakgrunn for fagskoleutdanningen på praksisstedet, som kan veilede deg i utviklingsarbeidet.

Den gjennomførte praksisen avsluttes med en praksisrapport/prosjektoppgave.

Studentenes forventede læringsutbytte etter endt fagskoleutdanning:

Kunnskap

  • har god og oppdatert kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme, verdier og relevante lover og forskrifter

  • har god innsikt i rehabilitering som fagfelt

  • har kunnskap om faktorer som fremmer og hemmer god helse og livskvalitet, og fokuserer på å styrke positive faktorer hos brukeren og i miljøet (empowerment)

Ferdigheter

  • kan arbeide helsefremmende og bidra i samarbeid med brukerne, pårørende og fagpersoner i en målrettet rehabiliteringsprosess

  • kan delta i observasjon og kartlegging av behov

  • kan planlegge, organisere, iverksette og evaluere tiltak

  • kan delta aktivt i habilitering/rehabilitering av brukere med funksjonsnedsettelser

  • kan arbeide tverrfaglig og delta i faglig utvikling

  • kan drøfte og formidle kunnskap innen fagfeltet og bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkesgrupper

  • kan kommunisere profesjonelt, anvende sin kunnskap og samhandlingskompetanse i samarbeidet med bruker, pårørende og fagpersoner

  • kan veilede brukeren for å oppnå mestring og aktiv problemløsning

Generell kompetanse

  • kan identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer

  • kan reflektere over egen praksis og egne holdninger • kan begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk

  • har forståelse for at dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold er viktig i rehabiliteringsprosessen

  • har grunnleggende forståelse for hva det innebærer å ha behov for rehabiliteringstiltak og hvordan dette kan virke inn på brukeren, familien og det sosiale nettverket både fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt

  • kjenner egen kompetanse og ansvarsområde, begrunner sine vurderinger faglig og etisk og vet når andre yrkesgrupper må trekkes inn

I studiet legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som:

  • Gruppearbeid

  • Lærerstyrt undervisning

  • Rollespill

  • Samtalegrupper

  • Individuelle arbeidsoppgaver

  • Praksisopplæring (veiledet praksis)

  • Oppgaveseminarer

  • Diskusjoner og prosjektarbeid med problembasert læring og tverrfaglig fokus

  • Presentasjoner (fremlegg av gruppe- og individuelle oppgaver)

  • IKT (nettstøttet læring)

  • Digital arbeidsmappe

  • Refleksjonsnotater i form av logger

  • Veiledning i forhold til arbeidskrav og praksis

Det opprettes basisgrupper, hvor studentene samarbeider med medstudenter. Arbeid fra gruppene vil kunne bli presentert i plenum. Det gis veiledning i gruppene og det er faglærer som har veiledningsrollen.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet, og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Gruppearbeid og problembasert læring som metode i undervisningen vil derfor vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige for arbeid i gruppene. Resultatet fra gruppene vil kunne legges frem for medstudentene. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet.

Refleksjoner, samtalegrupper og presentasjoner

Faglærers rolle vil være å stille spørsmål for å få studentene til å reflektere. Gjennom refleksjonen skal studentene komme frem til sine egne svar, og deretter skrive refleksjonsnotater som skal innleveres på Acampus. Faglærers oppgave og ansvar vil være å følge opp dette arbeidet, samt bidra til at den enkelte student har fremdrift og faglig vekst.

I tillegg kan det arrangeres oppgaveseminarer. På oppgaveseminarene skal studentene arbeide med et tema, og presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for studenter som legger fram og studenter som er deltakere. Det gir også studentene trening i å formidle kunnskap til andre.

Ansvar for egen læring

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø, og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Faglærer sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

Veiledning – Student- og veilederrollen

Studentene vil gjennom hele utdanningen få veiledning av faglærer på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Veiledning skjer i ev. klasserom, på læringsplattformen Acampus samt på e-post og telefon.  

Veiledning er et samarbeid mellom student og faglærer. Studenten har ansvar for fremdriften av arbeidet og må selv vurdere de råd som gis og ta de nødvendige beslutninger underveis. Studenten har ansvar for å være forberedt til veiledningen og være konkret i ønskene om tilbakemelding. Det kan være en fordel at studenten sender de tema denne ønsker å drøfte til veileder i forkant av veiledningen. 

Veileders oppgave er først og fremst å bidra til å tydeliggjøre studentens problemformulering/oppgave, hjelpe studenten til å finne egen «svar», samt veilede på oppgavetekniske utfordringer. Veileder kjenner utdanningens innhold og læringsutbyttebeskrivelse, og kan derfor også si noe om de forventninger som stilles til oppgaven og om konsekvenser ved ulike veilevalg, peke på muligheter og begrensninger.

Studentene skal kunne forvente konkrete tilbakemeldinger på arbeidet. En emneoppgave knyttet til teori og praksis er et læringsprosjekt - og veiledningen må sees i dette perspektivet. Veiledningen skal legges opp slik at studentene kan oppnå læringsutbytte som er satt for emnet.

Bruk av læringsplattform

Studentene gis tilgang til AOF Østfolds læringsplattform Acampus, som er en digital læringsplattform. Denne plattformen er basert på Moodle som benyttes av mange utdanningsinstitusjoner i Norge, og er et webbasert system for kommunikasjon og fleksibel læring.

Den digitale undervisningen foregår i læringsplattformen via BigBlueButton som er et virtuelt klasseromssystem, bygget inn i Moodle. BigBlueButton lar deg holde sanntidsdeling av video, lyd, PowerPoint presentasjoner, skjermdeling osv. I tillegg kan alle deltakere chatte, stemme, dele notater og være en del av foredraget/undervisningen.

Acampus er et enkelt og oversiktlig kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. Her vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker, i tillegg vil studentene levere alle sine obligatoriske arbeidskrav her. Faglærer benytter plattformen til å kommentere, gi tilbakemeldinger og veiledning underveis – samt å sette karakter. Gjennom denne kommunikasjonen blir studenten veiledet og bevisstgjort i å ta i bruk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i arbeid mot å oppnå overordnet læringsutbytte. I tillegg får alle studenter eget kurs i studieteknikk utviklet av studieforbundet AOF. Læringsplattformen gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter, og er et viktig verktøy for å sikre studentenes medvirkning i undervisningen. Plattformen er en integrert del i skolens kvalitetssikringssystem.

Basisgrupper

I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i basisgrupper. Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus.

Hensikten er at studentgruppene skal være:

  • produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper

  • utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk

  • redskap for egen vekst og utvikling

Arbeidskrav emne 1 – 4

I hvert emne skrives en emneoppgave som må være bestått for å få godkjent emnet.

 Praksis

Gjennomføring av 350 timer praksis med påfølgende praksisoppgave. Både praksis og praksisoppgave må være bestått for å få godkjent praksisemnet.

 Fordypningsoppgave

Avsluttende eksamen består av skriftlig fordypningsoppgave med påfølgende muntlig høring.

Studiet er finansiert med statlige midler og undervisningen er gratis for deg som student.

  • Studenten betaler selv materiell på ca. kr. 6000,-

  • Studenten betaler selv semesteravgift på kr. 250,- pr. semester. (Totalt kr. 1000,-)

Interessert i noen av disse?