R1 og R2 dekker opptakskravet i matematikk for opptak til studier på høyere nivå med krav til spesiell studiekompetanse.

Faget passer for dem som ønsker å studere og arbeide  innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren.

Generell studiekompetanse med 1T / 1MX matematikk
eller generell studiekompetanse med 2P / 2PY  + Forkurs Matematikk R1 og Fysikk 1.

Matematikk R2: Bestått Matematikk R1 eller tilsvarende nivå.

Følgende kjernelementer ligger til matematikk R1 og R2

Utforsking og problemløsing

Utforsking i matematikk R handler om å lete etter mønstre, finne sammenhenger og diskutere seg fram til en felles forståelse. Utforsking handler om å legge mer vekt på strategiene og framgangsmåtene enn på løsningene. Algoritmisk tenking er viktig i prosessen med å utvikle strategier og framgangsmåter for å løse problemer og innebærer å bryte ned et problem i delproblemer som kan løses systematisk. Videre innebærer det å vurdere om delproblemene best kan løses med eller uten digitale verktøy. Problemløsing i matematikk R handler om å utvikle en metode for å løse et ukjent problem. Det handler også om å analysere og omforme kjente og ukjente problemer, løse dem og vurdere om og når løsningene er gyldige.

Modellering og anvendelser

En modell i matematikk R er en beskrivelse av virkeligheten i matematisk språk. Kjerneelementet handler om hvordan modeller i matematikk brukes for å beskrive natur og samfunn. Modellering i matematikk R er å lage slike modeller. Det handler også om å vurdere gyldigheten av og begrensingene til modellene, å vurdere modellene i lys av de opprinnelige situasjonene og å vurdere om de kan brukes i andre situasjoner. Anvendelser i matematikk R handler om kunnskap om hvordan matematikk anvendes i ulike situasjoner, både i og utenfor faget.

Resonnering og argumentasjon

Resonnering i matematikk R handler om å kunne følge, vurdere og forstå matematiske tankerekker. Det innebærer å forstå at matematiske regler og resultater ikke er tilfeldige, men har klare begrunnelser. Videre handler det om å utforme egne resonnementer både for å forstå og for å løse problemer. Argumentasjon i matematikk R handler om å begrunne og bevise gyldigheten til framgangsmåter, resonnementer og løsninger.

Representasjon og kommunikasjon

Representasjoner i matematikk R er måter å uttrykke matematiske begreper, sammenhenger og problemer på. Representasjoner kan være konkrete, kontekstuelle, visuelle, verbale og symbolske. Det handler også om å forklare og begrunne valg av representasjonsform. Videre handler det om å oversette mellom matematiske representasjoner og språket i andre kontekster og om å veksle mellom ulike representasjoner. Kommunikasjon i matematikk R handler om å bruke matematisk språk i samtaler, argumentasjon og resonnementer.

Abstraksjon og generalisering

Abstraksjon i matematikk R handler om et formelt symbolspråk og formelle resonnementer. Generalisering i matematikk R handler om å oppdage sammenhenger og strukturer og om å ikke bli presentert for en ferdig løsning. Videre handler det om å utforske begreper og symboler for å uttrykke resultater og sammenhenger ved å bruke algebra og hensiktsmessige representasjoner.

Matematiske kunnskapsområder

De matematiske kunnskapsområdene danner kunnskapsgrunnlaget som kursdeltakere trenger for å utvikle matematisk forståelse gjennom å utforske sammenhenger innenfor og mellom kunnskapsområdene. Kunnskapsområdene i matematikk R er knyttet til matematisk teori og reelle anvendelser.

Deltakerne skal gjennom opplæringen forberede seg og kvalifisere seg teoretisk for å avlegge nødvendige eksamener i matematikk og/eller for å oppnå spesiell studiekompetanse.

Læringsmål for Matematikk R1

Mål for opplæringen er at kursdeltakeren skal kunne

• planlegge og gjennomføre et selvstendig arbeid med reelle datasett knyttet til naturvitenskapelige temaer og forhold, og analysere og presentere funn

• forstå begrepene vekstfart, grenseverdi, derivasjon og kontinuitet, og bruke disse for å løse praktiske problemer

• bruke ulike strategier for å utforske og bestemme grenseverdier til funksjoner, og utforske og argumentere for anvendelser av grenseverdier

• bestemme den deriverte i et punkt geometrisk, algebraisk og ved numeriske metoder, og gi eksempler på funksjoner som ikke er deriverbare i gitte punkter

• analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon

• anvende derivasjon til å analysere og tolke egne matematiske modeller av reelle datasett

• utforske og forstå regneregler for potenser og logaritmer, og bruke ulike strategier for å løse eksponentialligninger og logaritmeligninger

• modellere og analysere eksponentiell og logistisk vekst i reelle datasett

• gjøre rede for og argumentere for om en funksjon er kontinuerlig eller diskontinuerlig i et punkt i et definisjonsområde, og gi eksempler på anvendelser av diskontinuerlige funksjoner

• utforske, analysere og derivere ulike funksjoner og deres omvendte funksjoner, og gjøre rede for egenskaper til og sammenhenger mellom slike funksjoner

• anvende parameterframstillinger til linjer og bruke parameterframstillinger til å løse naturvitenskapelige problemer

• forstå begrepet vektor og regneregler for vektorer i planet, og bruke vektorer til å beregne ulike størrelser i planet

Læringsmål for Matematikk R2

Mål for opplæringen er at kursdeltakeren skal kunne

• utforske egenskaper ved ulike rekker og gjøre rede for praktiske anvendelser av egenskaper ved rekker

• utforske rekursive sammenhenger ved å bruke programmering og presentere egne framgangsmåter

• gjøre rede for integral som en grenseverdi av en følge av summer, og tolke betydningen av denne grenseverdien i ulike situasjoner

• gjøre rede for analysens fundamentalteorem og gjøre rede for konsekvenser av teoremet

• utvikle algoritmer for å beregne integraler numerisk, og bruke programmering til å utføre algoritmene

• gi eksempler på ulike situasjoner som kan modelleres ved å bruke ulike matematiske funksjoner, og modellere og analysere slike situasjoner ved å bruke reelle datasett

• anvende derivasjon og integrasjon til å analysere og tolke egne matematiske modeller av reelle datasett

• analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon og integrasjon, og anvende integrasjon til å beregne ulike mål av omdreiningslegemer

• anvende parameterframstillinger til kurver og bruke parameterframstillinger til å løse naturvitenskapelige problemer inkludert problemer knyttet til fart og akselerasjon

• utforske og forstå regneregler for vektorer i rommet, og bruke vektorer til å beregne ulike størrelser i rommet

• utforske egenskaper ved radianer og trigonometriske funksjoner og identiteter og anvende disse egenskapene til å løse praktiske problemer

• analysere og forstå matematiske bevis, forklare de bærende ideene i et matematisk bevis og utvikle egne bevis

Opplæringen gis ved at du legges til vår læringsplattform; Acampus. Her finner du studieenheter som du jobber med individuelt. Hver studieenhet avsluttes med en innlevering som blir vurdert av lærer.

Hver studieenhet består av:

• Kompetansemål for studieenheten

• Tekst om emnet

• Tankedelingsoppgaver der du kan dele dine tanker med andre studenter

• Andre øvingsoppgaver og quizzer

• Innsendingsoppgave som karaktersettes og kommenteres av lærer

Frist for oppmelding til eksamen på våren er 1. februar, og 15. september om høsten.

All oppmelding til eksamen skal skje via din fylkeskommune.

 Vi legger opp til eksamensforberedene undervisning i slutten av kursperioden og jobber oss gjennom tidligere gitte eksamensoppgaver for å gi deg en opplevelse av hva som forventes til eksamen.

Du kan søke støtte fra Lånekassen, forutsatt at din totale studiebelastning er tilstrekkelig. Søknaden gjennomfører du selv på Lånekassen ved bruk av MinID eller BankID.

På nettsiden finner du god veiledning og svar på de mest stilte spørsmålene. Her kan du se hvor mye du kan få i lån og stipend.

Fagorganisert?

Dersom du er medlem i en fagforening, vil du i mange tilfeller kunne søke om stipend til utdanning.

Ta kontakt med din fagforening for å få mer informasjon!