AOF.no

Miljøarbeid innen rus

Kurs-id: 504857

Oppstart

tirsdag 20. august 2024

Slutter

tirsdag 16. juni 2026

Tidsrom

Kl. 17.30–21.00

Påmeldingsfrist

fredag 31. mai 2024

Timeantall

Totalt: 1 540

Timer med foreleser: 290

Timer selvstudie: 1 250

Nivå

Fagskole

Undervisningsform

Klasserom og digital undervisning

Østfold

AOFs Kompetansesenter, Moss

Varnaveien 7

Kontakt

Turid Alice Andresen

Telefon

I henhold til GDPR, må du opprette en egen «Min side» første gang du melder deg opp til kurs. Om du opplever problemer med dette, kontakt oss her.

Informasjon

Ønsker du mer kompetanse på rusproblematikk blant mennesker i alle aldre?

Rusavhengighet er et stort og utbredt problem som forekommer hos mennesker i ulike aldersgrupper og i alle deler av befolkningen. Grad av alvorlighet, kompleksitet og tjenestebehov vil variere fra person til person. Bruk av rusmidler kan knyttes til en rekke helseskader og problemer. Denne utdanningen Å inneha spisskompetanse til å ivareta personer med ulike former for rusavhengighet er viktig. Samtidig er det viktig å inneha kompetanse til å jobbe med tidlig intervensjon slik at risikofylte rusvaner ikke utvikler seg til skadelig bruk og avhengighet. Miljøarbeid innen rus er derfor en viktig utdanning.

Ønsker du mer informasjon før du søker opptak kan du fylle ut vårt

Kontaktskjema

Helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere, helsesekretærer, barne- og ungdomsarbeidere og aktivitører. Søkere kan også tas inn på bakgrunn av relevant realkompetanse.

NB! Ansatte med høyere helsefaglig utdanning kan også søke om studieplass, men må være oppmerksomme på at de studiepoengene de får ved å ta en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng oppnådd ved høgskole eller universitet. Det er likevel mange med høyere utdanning som ønsker å studere ved en fagskole på grunn av den praktiske tilnærmingen til fagene.

Formelt opptakskrav

For opptak til ovennevnte fagskoleutdanning kreves dokumentert fullført og bestått yrkeskompetanse i ett av følgende yrkesfag, og skal dokumenteres med;

fagbrev i helsearbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, aktivitørfaget (ev. fullført og bestått treårig yrkesfaglig opplæring med vitnemål fra utdanning før Reform 94), vitnemål som helsesekretærfaget eller hjelpepleier (ev. med tildelt tittel «offentlig godkjent hjelpepleier» fra utdanning før Reform 94).

Ev. dokumentasjon på autorisasjon i ovennevnte yrkesfag er også gyldig dokumentasjon på forkunnskaper.

Betinget opptak

Søkere som skal opp til praktisk prøve (fagprøve) i et av de ovenstående fagene innen 6 måneder etter studiestart kan også søke studieplass og kan tas inn på betinget opptak. For å beholde studieplassen må studenten dokumentere at den praktiske prøven er bestått.

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse med dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring som kan knyttes opp mot studiets krav til forkunnskaper.

Vurdering av realkompetanse gjøres på grunnlag av mottatt dokumentasjon, slik som f.eks. kompetansebevis/vitnemål fra annen relevant formell læring gjennom utdanningssystemet, kursbevis og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet (ikke formell), utfyllende attest over relevant yrkespraksis, relevant ubetalt arbeid, relevant organisasjonsarbeid eller lignende (uformell).

Der søkeren ikke kan dokumentere deler av sine opparbeidede forkunnskaper og når slik dokumentasjon ikke kan framskaffes, kan det legges til rette for synliggjøring av søkerens forkunnskaper ved gjennomføring av en fagtest hvor søkeren blir kartlagt mot en av de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag. Fagtest kan også benyttes i tilfeller der administrasjonen er i tvil om mottatt dokumentasjon på realkompetanse kan sidestilles med det formelle opptakskravet.

Realkompetansen blir vurdert opp mot det formelle opptakskravet og kompetansemål på nivå 4 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som angitt i de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag.

Norskkunnskaper

Søkere med minoritetsspråklig bakgrunn, fra land utenfor Norden og som tas opp til studiet på grunnlag av realkompetanse, må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 i alle delferdigheter jf. Europarådets referanserammeverk for språk.

Orientering til de som søker opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene med grunnlag i vitnemål for bestått fagskoleutdanning. 

Har du høgskoleutdanning fra tidligere er det viktig å være oppmerksom på at de studiepoengene du får ved å gjennomføre en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng gitt ved en høgskole eller et universitet, da disse er på ulikt nivå. Likevel er det mange med høgskoleutdanning som velger å ta en fagskoleutdanning på bakgrunn av den praktiske tilnærmingen fagskoleutdanningene har til faget.

Rullerende opptak

Det er rullende opptak til utdanningen. Dette betyr at det kan søkes på skolens utdanninger helt frem til studiestart, så fremt det er ledige studieplasser. Mottatte søknader blir vurdert fortløpende. Alle søkere som tilfredsstiller ett av opptakskravene, enten de tilfredsstiller det formelle opptakskravet, betinget opptakskrav eller har likeverdig realkompetanse, prioriteres søknadene ut fra tidspunktet søkeren har dokumentert å tilfredsstille ett av opptakskravene. For å sikre seg studieplass, er det viktig at dokumentasjon på forkunnskaper jf. opptakskravet vedlegges søknaden når du søker studieplass eller lastes opp til «min side» snarest etter at søknad er sendt.

Emne 1: Felles grunnlag for fagskoleutdanning i helse- og sosialfagene

Det første emnet er et fellesemne for helse- og oppvekstfagskolene og skal utvikle nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og oppvekstsektoren. Sentrale temaer er kommunikasjon, etikk og konflikthåndtering. Du får også kjennskap til sentral lovgivning som helsepersonell må forholde seg til i utøvelsen av yrket. Emnet danner grunnlaget for videre fordypning i temaene i de senere emnene der disse knyttes opp mot fagskolens fordypningsområde.

Emne 2: Grunnleggende kompetanse i miljøarbeid innen rus

I dette emnet vil du få kunnskap om rusens komplikasjoner med blant annet rusrelaterte tilstander og tilleggsproblematikk. Du vil lære om ulike rusmidler, hvilke skadevirkninger disse kan gi samt ulike behandlingsformer. Et fokusområde er det å møte brukere og pasienter med respekt og at man evner å se livssituasjonen til mennesker ut fra et individuelt, samfunnsmessig og kulturelt perspektiv for å utøve helhetlig omsorg til en sårbar gruppe. Miljøarbeid er essensielt i undervisningen, og man vil få kunnskaper om hva dette innebærer og hvordan benytte dette i praksis.

Emne 3: Teori og arbeidsmåter i miljøarbeid, relasjonskompetanse og psykososialt arbeid

Emnet har fokus på rusforebyggende tiltak, pårørendearbeid, tverrfaglighet og samhandling. Du vil få kunnskap om profesjonell kommunikasjon og ferdigheter til å veilede og tilrettelegge for mennesker med rusproblematikk med tanke på å øke livskvalitet og mestringsstrategier.

Emne 4: Organisering, system og ledelse

Emnet tar for seg aktuelt lovverk innenfor rusomsorgen, organisering av tjenester samt videreføring av det tverrfaglige samarbeidet med sikte på kommunal- og institusjonsbasert omsorg. Emnet vil ha en overordnet systemisk vinkling, hvor frivillighet gjennom frivillig organisasjoner, betydningen av arbeid, etiske dilemmaer og kollegastøtte er temaer som blir gjennomgått. Pårørendearbeid og pårørendestøtte er sentralt i dette emnet.

Emne 5: Fordypning 

Her skal studentene gjennomføre en obligatorisk skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt fordypningstema. Emne for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og knyttet til eget arbeidssted eller en av praksisplassene. Ett eller flere temaer i utdanningens moduler skal inngå i emnet. Studentene skal gjennom fordypningsoppgaven vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. 

Eksamen med individuell muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven.

Praksis 

Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og er viktig for å oppnå videreutdanningens målsetting. Det er viktig at praksisplassen er relevant for fagskoleutdannings innhold. Praksistiden vil til sammen utgjøre 350 timer (inkl. veiledning fra fagskolen) og gjennomføres parallelt med undervisning i emne 3 og 4. Praksis er satt til 10 uker, som kan tilrettelegges over 15 uker ved behov for at læringsutbyttene skal kunne oppnås.

Det må også finnes en praksisveileder med relevant fagbakgrunn for fagskoleutdanningen på praksisstedet, som kan veilede deg i utviklingsarbeidet.

Den gjennomførte praksisen avsluttes med en praksisrapport/prosjektoppgave.

Studentenes forventede læringsutbytte etter endt fagskoleutdanningen Miljøarbeid innen rus;

Kunnskap

  • har kunnskap om hva miljøarbeid innen rus er, om rusrelaterte lidelser og hvordan disse kan forebygges og behandles 

  • har kunnskap om rusmidler og hvordan de patologisk kan påvirke bruker/pasient

  • har teoretisk og praktisk kunnskap om kommunikasjon og samhandling

  • har innsikt i felles kunnskapsgrunnlag, referanserammer, verdier og lovverk for pasienter/brukere, pårørende, yrkesutøvere i miljøarbeid innen rus

  • har kunnskap om etiske refleksjoner

  • har kunnskap om samhandling med pasienter/brukere med rusrelaterte lidelser og andre aktuelle samarbeidspartnere 

  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap ved å finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant i forhold til utvikling innenfor fagfeltet

  • miljøarbeid innen rus for å ivareta brukerens individuelle behov 

  • har kunnskap om hvordan rusmisbruk påvirker bruker/pasient, nære relasjoner samt hvordan dette påvirker på det samfunnsmessige plan

  • forstår betydningen av miljøarbeid innen rus, og hvilken betydning det har i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Ferdigheter

  • kan anvende teoretisk kunnskap om miljøarbeid og rusrelaterte lidelser for å delta aktivt med innspill i daglig målrettet miljøarbeid, blant annet nettverksbygging og sosial trening, for pasienter/brukere med rusrelaterte lidelser

  • kan kommunisere og samhandle profesjonelt med brukere/pasienter, pårørende og aktuelle samarbeidspartnere

  • kan i sin yrkesutøvelse anvende prosedyrer, retningslinjer, lovverk samt aktuelle hjelpemidler i møte med personer med rusavhengighet. 

  • kan kartlegge og identifisere rusrelaterte problemstillinger og behov for tiltak

  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger innen fagfeltet miljøarbeid innen rus 

  • kan kartlegge ressurser og identifisere behov hos pasienter/brukere med ruslidelser for å iverksette helsefremmende tiltak

  • kan ta medansvar for tilbakemelding til faglig myndighet om hjelpebehov og virkning av tiltak som er igangsatt.

 

Generell kompetanse

  • kan identifisere etiske utfordringer og dilemmaer, reflektere over egen praksis og begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk 

  • kan utføre sitt arbeid i tråd med etiske retningslinjer i møte med pasienter/brukere med rusrelaterte lidelser, samt kan utføre helhetlig omsorg rundt hver enkelt pasient/bruker i samarbeid med brukeren, deres pårørende og andre fagpersoner for å ivareta pasienten/klienten/brukerens behov 

  • kan bygge relasjoner innen fagfeltet miljøarbeid innen rus, pårørende og andre det er aktuelt å samarbeide med til pasienten/ brukerens beste 

  • kan samhandle profesjonelt med pasienter/brukere og aktuelle samarbeidspartnere innen fagfeltet miljøarbeid innen rus, samt gjennom erfaring- og kunnskapsdeling på arbeidsplassen bidra til utvikling av tjenestetilbudet 

  • kan bidra faglig i tverrfaglig samarbeid, og er løsningsorientert i sin yrkesutøvelse

På dette studietilbudet vil det bli en kombinasjon av undervisning digitalt og i klasserom. Undervisningen gjennomføres en kveld i uken fra kl. 1730 til kl. 2100, hvorav 1 kveld ca. hver 3. uke gjennomføres i klasserom i Moss. Det vil i tillegg bli undervisning i klasserom i Moss 1-2 lørdager fra kl. 0900 til kl. 1400 i emne 1, 2 og 3.

I studiet legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som:

  • Gruppearbeid

  • Lærerstyrt undervisning

  • Rollespill

  • Samtalegrupper

  • Individuelle arbeidsoppgaver

  • Praksisopplæring (veiledet praksis)

  • Oppgaveseminarer

  • Diskusjoner og prosjektarbeid med problembasert læring og tverrfaglig fokus

  • Presentasjoner (fremlegg av gruppe- og individuelle oppgaver)

  • IKT (nettstøttet læring)

  • Digital arbeidsmappe

  • Refleksjonsnotater i form av logger

  • Veiledning i forhold til arbeidskrav og praksis

Det opprettes basisgrupper, hvor studentene samarbeider med medstudenter. Arbeid fra gruppene vil kunne bli presentert i plenum. Det gis veiledning i gruppene og det er faglærer som har veiledningsrollen.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet, og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Gruppearbeid og problembasert læring som metode i undervisningen vil derfor vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige for arbeid i gruppene. Resultatet fra gruppene vil kunne legges frem for medstudentene. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet.

Refleksjoner, samtalegrupper og presentasjoner

Faglærers rolle vil være å stille spørsmål for å få studentene til å reflektere. Gjennom refleksjonen skal studentene komme frem til sine egne svar, og deretter skrive refleksjonsnotater som skal innleveres på Acampus. Faglærers oppgave og ansvar vil være å følge opp dette arbeidet, samt bidra til at den enkelte student har fremdrift og faglig vekst.

I tillegg kan det arrangeres oppgaveseminarer. På oppgaveseminarene skal studentene arbeide med et tema, og presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for studenter som legger fram og studenter som er deltakere. Det gir også studentene trening i å formidle kunnskap til andre.

Ansvar for egen læring

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø, og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Faglærer sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

Veiledning – Student- og veilederrollen

Studentene vil gjennom hele utdanningen få veiledning av faglærer på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Veiledning skjer i ev. klasserom, på læringsplattformen Acampus samt på e-post og telefon.  

Veiledning er et samarbeid mellom student og faglærer. Studenten har ansvar for fremdriften av arbeidet og må selv vurdere de råd som gis og ta de nødvendige beslutninger underveis. Studenten har ansvar for å være forberedt til veiledningen og være konkret i ønskene om tilbakemelding. Det kan være en fordel at studenten sender de tema denne ønsker å drøfte til veileder i forkant av veiledningen. 

Veileders oppgave er først og fremst å bidra til å tydeliggjøre studentens problemformulering/oppgave, hjelpe studenten til å finne egen «svar», samt veilede på oppgavetekniske utfordringer. Veileder kjenner utdanningens innhold og læringsutbyttebeskrivelse, og kan derfor også si noe om de forventninger som stilles til oppgaven og om konsekvenser ved ulike veilevalg, peke på muligheter og begrensninger.

Studentene skal kunne forvente konkrete tilbakemeldinger på arbeidet. En emneoppgave knyttet til teori og praksis er et læringsprosjekt - og veiledningen må sees i dette perspektivet. Veiledningen skal legges opp slik at studentene kan oppnå læringsutbytte som er satt for emnet.

Bruk av læringsplattform

Studentene gis tilgang til AOF Østfolds læringsplattform Acampus, som er en digital læringsplattform. Denne plattformen er basert på Moodle som benyttes av mange utdanningsinstitusjoner i Norge, og er et webbasert system for kommunikasjon og fleksibel læring.

Den digitale undervisningen foregår i læringsplattformen via BigBlueButton som er et virtuelt klasseromssystem, bygget inn i Moodle. BigBlueButton lar deg holde sanntidsdeling av video, lyd, PowerPoint presentasjoner, skjermdeling osv. I tillegg kan alle deltakere chatte, stemme, dele notater og være en del av foredraget/undervisningen.

Acampus er et enkelt og oversiktlig kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. Her vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker, i tillegg vil studentene levere alle sine obligatoriske arbeidskrav her. Faglærer benytter plattformen til å kommentere, gi tilbakemeldinger og veiledning underveis – samt å sette karakter. Gjennom denne kommunikasjonen blir studenten veiledet og bevisstgjort i å ta i bruk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i arbeid mot å oppnå overordnet læringsutbytte. I tillegg får alle studenter eget kurs i studieteknikk utviklet av studieforbundet AOF. Læringsplattformen gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter, og er et viktig verktøy for å sikre studentenes medvirkning i undervisningen. Plattformen er en integrert del i skolens kvalitetssikringssystem.

Basisgrupper

I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i basisgrupper. Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus.

Hensikten er at studentgruppene skal være:

  • produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper

  • utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk

  • redskap for egen vekst og utvikling

Arbeidskrav emne 1 – 4

I hvert emne skrives en emneoppgave som må være bestått for å få godkjent emnet.

 

Praksis

Gjennomføring av 350 timer praksis med påfølgende praksisoppgave. Både praksis og praksisoppgave må være bestått for å få godkjent praksisemnet.

 

Fordypningsoppgave

Avsluttende eksamen består av skriftlig fordypningsoppgave med påfølgende muntlig høring.

Studietilbudet er finansiert med offentlige midler. Semesteravgift og utgifter til litteratur tilkommer.

  • Studenten betaler selv materiell på ca. kr. 6000,-

  • Studenten betaler selv semesteravgift på kr. 250,- pr. semester. (Totalt kr. 1000,-)

Østfold

AOFs Kompetansesenter, Moss

Varnaveien 7

Kontakt

Turid Alice Andresen

Telefon

I henhold til GDPR, må du opprette en egen «Min side» første gang du melder deg opp til kurs. Om du opplever problemer med dette, kontakt oss her.