AOF.no

Matematikk S1 + S2

Matematikk S1 og S2 er et programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram fra programområdet realfag. Fagene gir tilsammen gir 1 realfagspoeng. 
Matematikk S1 sammen med S2 tilsvarer MatematikkR1. Dette dekker de fleste krav om matematikk til høyskoler og universiteter, med unntak av ingeniør-, arkitekt- og enkelte informatikkstudier. 

shutterstock_1034589358-928470-edited

Oppstart

Start når du vil

Nivå

Studiekompetanse

Pris

20 900,–

Undervisningsform

Nettkurs

Spørsmål før du melder deg på?

shutterstock_1034589358-928470-edited

Voksne som ønsker generell studiekompetanse eller voksne/ungdom som ønsker å forbedre karakterer fra videregående skole.

 

Hvorfor gjennomføre matematikk S1 + S2?

Matematikk S1 sammen med S2 tilsvarer R1. Det dekker de fleste krav om matematikk til høyskoler og universiteter, med unntak av ingeniør-, arkitekt- og enkelte informatikkstudier.

140 timer matematikk 1T eller 140 timer matematikk 1P fra VG1

Hovedområder i de to kursene S1 og S2

 Utforsking og problemløsing

Utforsking i matematikk S handler om å lete etter mønstre, finne sammenhenger og diskutere seg fram til en felles forståelse. Utforsking handler om å legge mer vekt på strategiene og framgangsmåtene enn på løsningene. Algoritmisk tenking er viktig i prosessen med å utvikle strategier og framgangsmåter for å løse problemer og innebærer å bryte ned et problem i delproblemer som kan løses systematisk. Videre innebærer det å vurdere om delproblemene best kan løses med eller uten digitale verktøy. Problemløsing i matematikk S handler om å utvikle en metode for å løse et ukjent problem. Det handler også om å analysere og omforme kjente og ukjente problemer, løse dem og vurdere om og når løsningene er gyldige.

Modellering og anvendelser

En modell i matematikk S er en beskrivelse av virkeligheten i matematisk språk. Kjerneelementet handler om hvordan modeller i matematikk brukes for å beskrive natur og samfunn. Modellering i matematikk S er å lage slike modeller. Det handler også om å vurdere gyldigheten av og begrensingene til modellene, å vurdere modellene i lys av de opprinnelige situasjonene og å vurdere om de kan brukes i andre situasjoner. Anvendelser i matematikk S handler om kunnskap om hvordan matematikk anvendes i ulike situasjoner, både i og utenfor faget.

Resonnering og argumentasjon

Resonnering i matematikk S handler om å kunne følge, vurdere og forstå matematiske tankerekker. Det innebærer å forstå at matematiske regler og resultater ikke er tilfeldige, men har klare begrunnelser. Videre handler det om å utforme egne resonnementer både for å forstå og for å løse problemer. Argumentasjon i matematikk S handler om å begrunne og bevise gyldigheten til framgangsmåter, resonnementer og løsninger.

Representasjon og kommunikasjon

Representasjoner i matematikk S er måter å uttrykke matematiske begreper, sammenhenger og problemer på. Representasjoner kan være konkrete, kontekstuelle, visuelle, verbale og symbolske. Det handler også om å forklare og begrunne valg av representasjonsform. Videre handler det om å oversette mellom matematiske representasjoner og språket i andre kontekster og om å veksle mellom ulike representasjoner. Kommunikasjon i matematikk S handler om å bruke matematisk språk i samtaler, argumentasjon og resonnementer.

Abstraksjon og generalisering

Abstraksjon i matematikk S handler om et formelt symbolspråk og formelle resonnementer. Generalisering i matematikk S handler om å oppdage sammenhenger og strukturer og om å ikke bli presentert for en ferdig løsning. Videre handler det om å utforske begreper og symboler for å uttrykke resultater og sammenhenger ved å bruke algebra og hensiktsmessige representasjoner.

Matematiske kunnskapsområder

De matematiske kunnskapsområdene danner kunnskapsgrunnlaget som elevene trenger for å utvikle matematisk forståelse gjennom å utforske sammenhenger innenfor og mellom kunnskapsområdene. Kunnskapsområdene i matematikk S er knyttet til matematisk teori og reelle anvendelser.

Matematikk S1

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne

  • planlegge og gjennomføre et selvstendig arbeid med reelle datasett knyttet til samfunnsøkonomiske temaer og forhold, og analysere og presentere funn

  • uttrykke egne resonnementer ved hjelp av matematiske begreper og symbolspråk

  • forstå begrepene gjennomsnittlig og momentan vekstfart, grenseverdi og derivasjon, og bruke disse for å løse praktiske problemer

  • bruke ulike strategier for å utforske og bestemme grenseverdier til funksjoner, og utforske og argumentere for anvendelser av grenseverdier

  • anvende derivasjon til å analysere og tolke egne matematiske modeller av reelle datasett

  • anvende derivasjon til å analysere og forstå optimaliseringsproblemer

  • utforske og gjøre rede for egenskapene ved potenser og logaritmer, og gi eksempler på reelle anvendelser av disse egenskapene

  • utforske og forstå regneregler for potenser og logaritmer, og bruke ulike strategier for å løse eksponentialligninger og logaritmeligninger

  • gjøre rede for og argumentere for om en funksjon er kontinuerlig eller diskontinuerlig i et punkt i et definisjonsområde, og gi eksempler på anvendelser av funksjoner som ikke er kontinuerlige

  • utforske og forstå kombinatoriske forsøk med ordnede og uordnede utvalg

  • bruke digitale verktøy til å simulere og utforske utfall i stokastiske forsøk, og forstå begrepet stokastiske variabler

  • analysere et problem der sannsynlighet og kombinatorikk inngår, og bruke ulike strategier i problemløsingen

  • utforske og tolke binomiske og hypergeometriske fordelinger, og gi eksempler på reelle anvendelser av disse fordelingene

 

 

Matematikk S2

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne

  • utforske egenskaper ved ulike rekker og gjøre rede for praktiske anvendelser av egenskaper ved rekker

  • utforske rekursive sammenhenger ved å bruke programmering og presentere egne framgangsmåter

  • forstå definisjonen av det bestemte integralet og anvende integralet til å analysere funksjoner

  • gjøre rede for analysens fundamentalteorem og gjøre rede for konsekvenser av teoremet

  • analysere og tolke ulike funksjoner ved å bruke derivasjon og integrasjon

  • modellere og analysere eksponentiell og logistisk vekst i reelle datasett

  • forstå begrepene forventningsverdi, varians og standardavvik, og bruke disse størrelsene til å tolke stokastiske variabler

  • simulere utfall i, utforske og tolke ulike statistiske fordelinger, og gi eksempler på reelle anvendelser av disse fordelingene

  • finne grensekostnader og grenseinntekter i økonomiske modeller, og gjøre rede for betydningen av disse størrelsene

  • argumentere for sentralgrensesetningen og utforske og tolke praktiske situasjoner ved hjelp av normalfordelingen

  • gjennomføre hypotesetesting i reelle datasett og tolke resultatet

Nettkurs: 

Nettbasert undervisning som gjennomføres i sin helhet uten lærer til stede, via en digital plattform. For enkelte nettkurs blir du tilknyttet en veileder som kan gi tilbakemelding på skriftlige oppgaver.  

Når du tar matematiske fag som privatist, anbefaler vi at du har en Windows PC eller Mac tilgjengelig. Andre enheter som for eksempel iPad og Chromebook er ikke å anbefale til arbeide med Excel eller GeoGebra. Du er selv ansvarlig for å ha nødvendig utstyr.

I Matematikk S1 og S2 er det skriftlig eksamen. 

Akademiet tilbyr eksamensrettet undervisning frem mot eksamen. Privatisteksamen arrangeres av fylkeskommunen, og du må selv melde deg opp til privatisteksamen. 

Meld deg opp til eksamen 

Informasjon om privatisteksamen 

På Akademiet er undervisningen ved alle våre privatistkurs på nettstudier og i klasserom, rettet mot eksamen i det enkelte fag. Våre lærere kan eksamen og vet hva som skal til for at du skal lykkes på privatisteksamen. Vi arrangerer prøveeksamen for alle privatister som deltar på våre kurs. 

Vi er godkjent av Lånekassen, slik at du kan søke lån til å betale skolepengene og lån og stipend til livsopphold mens du studerer hos oss. Kurset regnes til 140 og 84 årstimer. 

Dersom du er medlem i en fagforening, vil du i mange tilfeller kunne søke om stipend til utdanning. En del fagforeninger gir stipend gjennom LOs utdanningsfond. Ta kontakt med din fagforening for å få mer informasjon. 

Interessert i noen av disse?