Utdanningen retter seg mot voksne som ønsker generell studiekompetanse eller voksne/ungdom som ønsker å forbedre karakterer fra videregående skole.

Kursdeltaker bør ha matematikkompetanse tilsvarende grunnskolepensumet i matematikk.

Kursdeltaker skal gjennom opplæringen heve sin kompetanse for å kunne avlegge eksamen i faget.

Kjerneelementer i faget

Utforsking og problemløysing
Utforsking i matematikk P handlar om at kursdeltakerne leiter etter mønster, finn samanhengar og diskuterer seg fram til ei felles forståing. Kursdeltakerne skal leggje meir vekt på strategiane og framgangsmåtane enn på løysingane. Problemløysing i matematikk P handlar om at Kursdeltakerne utviklar ein metode for å løyse eit problem dei ikkje kjenner frå før. Algoritmisk tenking er viktig i prosessen med å utvikle strategiar og framgangsmåtar for å løyse problem og inneber å bryte ned eit problem i delproblem som kan løysast systematisk. Vidare inneber det å vurdere om delproblema best kan løysast med eller utan digitale verktøy. Problemløysing handlar òg om å analysere og forme om kjende og ukjende problem, løyse dei og vurdere om løysingane er gyldige.

Modellering og anvendingar
Ein modell i matematikk P er ei beskriving av verkelegheita i matematisk språk. Kursdeltakerne skal ha innsikt i korleis modellar i matematikk blir brukte for å beskrive dagleglivet, arbeidslivet og samfunnet elles. Modellering i matematikk P handlar om å lage slike modellar. Det handlar òg om å kritisk vurdere om modellane er gyldige, og kva avgrensingar dei har, vurdere modellane i lys av dei opphavlege situasjonane og vurdere om dei kan brukast i andre situasjonar. Anvendingar i matematikk P handlar om at Kursdeltakerne skal få innsikt i korleis dei skal bruke matematikk i ulike situasjonar, både i og utanfor faget.

Resonnering og argumentasjon
Resonnering i matematikk P handlar om å kunne følgje, vurdere og forstå matematiske tankerekkjer. Det inneber at kursdeltakerne skal forstå at matematiske reglar og resultat ikkje er tilfeldige, men har klare grunngivingar. Kursdeltakerne skal utforme eigne resonnement både for å forstå og for å løyse problem. Argumentasjon i matematikk P handlar om at kursdeltakerne grunngir framgangsmåtar, resonnement og løysingar og beviser at desse er gyldige.

Representasjon og kommunikasjon
Representasjonar i matematikk P er måtar å uttrykkje matematiske omgrep, samanhengar og problem på. Representasjonar kan vere konkrete, kontekstuelle, visuelle, verbale og symbolske. Kommunikasjon i matematikk P handlar om at kursdeltakerne bruker matematisk språk i samtalar, argumentasjon og resonnement. Kursdeltakerne må få høve til å bruke matematiske representasjonar i ulike samanhengar gjennom eigne erfaringar og matematiske samtalar. Kursdeltakerne må få høve til å forklare og grunngi val av representasjonsform. Kursdeltakerne må kunne omsetje mellom matematiske representasjonar og daglegspråket og veksle mellom ulike representasjonar.

Abstraksjon og generalisering
Abstraksjon i matematikk P handlar om å bruke eit formelt symbolspråk og formelle resonnement. Generalisering i matematikk P handlar om at Kursdeltakerne oppdagar samanhengar og strukturar og ikkje blir presenterte for ei ferdig løysing. Kursdeltakerne må få høve til å utforske omgrep og symbol for å kunne uttrykkje resultat og samanhengar ved bruk av algebra og formålstenlege representasjonar.

Matematiske kunnskapsområde
Kunnskapsområda i matematikk P er knytte til kvardagen til kursdeltakerne, arbeidslivet og samfunnet. Kunnskapsområda dannar grunnlaget som kursdeltakerne treng for å utvikle matematisk forståing ved å utforske samanhengar innanfor og mellom dei matematiske kunnskapsområda

Deltakerne skal gjennom opplæringen forberede seg og kvalifisere seg til teoretisk for å avlegge nødvendige eksamener i matematikk og/eller for å oppnå generell studiekompetanse.

Kompetansemål etter matematikk 1P

Mål for opplæringa er at kursdeltakeren skal kunne

• lese, hente ut og vurdere matematikk i tekstar om situasjonar frå lokalmiljøet, gjere berekningar knytte til dette og presentere og argumentere for resultata

• utforske korleis ulike premissar vil kunne påverke korleis matematiske problem frå samfunnsliv og arbeidsliv blir løyste

• modellere situasjonar knytte til tema frå samfunnsliv og arbeidsliv, presentere og argumentere for resultata og for når modellane er gyldige

• identifisere variable storleikar i ulike situasjonar og bruke dei til utforsking og generalisering

• tolke og bruke formlar som gjeld samfunnsliv og arbeidsliv

• bruke prosent, prosentpoeng, promille og vekstfaktor i utrekningar og presentere og grunngi løysingar

• utforske, beskrive og bruke omgrepa proporsjonalitet og omvend proporsjonalitet

• tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining

• tolke og bruke funksjonar i matematisk modellering og problemløysing

• planleggje, utføre og presentere sjølvstendig arbeid knytt til modellering og funksjonar innanfor samfunnsfaglege tema

• bruke digitale verktøy i utforsking og problemløysing knytt til eigenskapar ved funksjonar, og diskutere løysingane

• tolke og rekne med rotuttrykk, potensar og tal på standardform

Nettkurs
Nettbasert undervisning som gjennomføres i sin helhet uten lærer til stede, via en digital plattform. For enkelte nettkurs blir du tilknyttet en veileder som kan gi tilbakemelding på skriftlige oppgaver.  

Skriftlig eksamen.
Du vil bli prøvd i kompetansemål fra læreplanen i 1P.

Fagkode:
MAT1019

Matematikk 1P utgjør 140 årstimer, dette tilsvarer 33 % studiebelastning i Lånekassen dersom du tar faget over ett semester. Du må minimum ha 50 % studiebelastning pr. semester for å være støtteberettiget i Lånekassen.