AOF.no

Kroniske sykdommer hos voksne og eldre med fokus på diabetes, hjertesvikt og KOLS

Opplever du at du skulle hatt mer kunnskap om kronisk sykdom i arbeidshverdagen din?

Jobber du med pasienter eller brukere som er kronisk syke og skulle ønske at du hadde mer kompetanse til å gi dem en så god hverdag og et så godt liv som mulig?

Kronisk sykdommer som diabetes, KOLS, astma, epilepsi, hjertesvikt, hjerneslag, revmatisme, MS, kreft, mage-tarmsykdommer, demens og nyresvikt er blitt vår tids store folkesykdommer og regnes blant de største folkehelseutfordringene både nasjonalt og internasjonalt.

Med flere kronisk syke er det behov for at flere tilegner seg spisskompetanse innen kroniske sykdommer og kan bidra i arbeidet med å redusere og lindre sykdom og plager så mye som mulig samt jobbe forebyggende og tverrfaglig.

Ønsker du mer informasjon før du søker opptak kan du fylle ut vårt

Kontaktskjema

shutterstock_552648484-977431-edited-Oct-20-2021-12-25-22-26-PM

Oppstart

20.08.2024

Nivå

Fagskole

Pris

Gratis*
Undervisningsform

Klasserom og digital undervisning

Spørsmål før du melder deg på?

Østfold

AOFs Kompetansesenter, Moss

Varnaveien 7

shutterstock_552648484-977431-edited-Oct-20-2021-12-25-22-26-PM

Helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere, portører, ambulansearbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, helsesekretærer eller aktivitører

NB! Ansatte med høyere helsefaglig utdanning kan også søke om studieplass, men må være oppmerksomme på at de studiepoengene de får ved å ta en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng oppnådd ved høgskole eller universitet. Det er likevel mange med høyere utdanning som ønsker å studere ved en fagskole på grunn av den praktiske tilnærmingen til fagene.

Formelt opptakskrav

For opptak til ovennevnte fagskoleutdanning kreves dokumentert fullført og bestått yrkeskompetanse i ett av følgende yrkesfag, og skal dokumenteres med;

fagbrev i helsearbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget, portørfaget, ambulansearbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeider, aktivitørfaget (ev. fullført og bestått treårig yrkesfaglig opplæring med vitnemål fra utdanning før Reform 94), vitnemål som helsesekretær eller hjelpepleier (ev. med tildelt tittel «offentlig godkjent hjelpepleier» fra utdanning før Reform 94).

Ev. dokumentasjon på autorisasjon i ovennevnte yrkesfag er også gyldig dokumentasjon på forkunnskaper.

Betinget opptak

Søkere som skal opp til praktisk prøve (fagprøve) i et av de ovenstående fagene innen 6 måneder etter studiestart kan også søke studieplass og kan tas inn på betinget opptak. For å beholde studieplassen må studenten dokumentere at den praktiske prøven er bestått.

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse med dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring som kan knyttes opp mot studiets krav til forkunnskaper.

Vurdering av realkompetanse gjøres på grunnlag av mottatt dokumentasjon, slik som f.eks. kompetansebevis/vitnemål fra annen relevant formell læring gjennom utdanningssystemet, kursbevis og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet (ikke formell), utfyllende attest over relevant yrkespraksis, relevant ubetalt arbeid, relevant organisasjonsarbeid eller lignende (uformell).

Der søkeren ikke kan dokumentere deler av sine opparbeidede forkunnskaper og når slik dokumentasjon ikke kan framskaffes, kan det legges til rette for synliggjøring av søkerens forkunnskaper ved gjennomføring av en fagtest hvor søkeren blir kartlagt mot en av de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag. Fagtest kan også benyttes i tilfeller der administrasjonen er i tvil om mottatt dokumentasjon på realkompetanse kan sidestilles med det formelle opptakskravet.

Realkompetansen blir vurdert opp mot det formelle opptakskravet og kompetansemål på nivå 4 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som angitt i de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag.

Norskkunnskaper

Søkere med minoritetsspråklig bakgrunn, fra land utenfor Norden og som tas opp til studiet på grunnlag av realkompetanse, må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 i alle delferdigheter jf. Europarådets referanserammeverk for språk.

Orientering til de som søker opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene med grunnlag i vitnemål for bestått fagskoleutdanning. 

Har du høgskoleutdanning fra tidligere er det viktig å være oppmerksom på at de studiepoengene du får ved å gjennomføre en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng gitt ved en høgskole eller et universitet, da disse er på ulikt nivå. Likevel er det mange med høgskoleutdanning som velger å ta en fagskoleutdanning på bakgrunn av den praktiske tilnærmingen fagskoleutdanningene har til faget.

Rullerende opptak

Det er rullende opptak til utdanningen. Dette betyr at det kan søkes på skolens utdanninger helt frem til studiestart, så fremt det er ledige studieplasser. Mottatte søknader blir vurdert fortløpende. Alle søkere som tilfredsstiller ett av opptakskravene, enten de tilfredsstiller det formelle opptakskravet, betinget opptakskrav eller har likeverdig realkompetanse, prioriteres søknadene ut fra tidspunktet søkeren har dokumentert å tilfredsstille ett av opptakskravene. For å sikre seg studieplass, er det viktig at dokumentasjon på forkunnskaper jf. opptakskravet vedlegges søknaden når du søker studieplass eller lastes opp til «min side» snarest etter at søknad er sendt.

Emne 1 Felles grunnlag for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfagene

Det første emnet er et fellesemne for de helse- og sosialfaglige fagskolene og skal utvikle nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og oppvekstsektoren. Sentrale temaer er kommunikasjon, etikk og konflikthåndtering. Du får også kjennskap til sentral lovgivning som helsepersonell må forholde seg til i utøvelsen av yrket. Emnet danner grunnlaget for videre fordypning i temaene i de senere emnene der de knyttes opp mot fagskolens fordypningsområde. 

Emne 2 Kroniske sykdommer

I dette emne skal du få grunnleggende forståelse for hva det innebærer å få en kronisk sykdom. Du skal lære hvordan en slik diagnose kan virke inn på pasienten, familien og det sosial nettverket, både fysisk, psykisk og sosialt. I dette emnet skal du også få kunnskap om og innsikt i de vanligste kroniske sykdommene hos voksne og eldre med spesielt fokus på diabetes, hjertesvikt og KOLS, men også kunnskap om andre kroniske sykdommer som kreft, demens, mage- og tarmsykdommer, revmatiske sykdommer, hjerneslag og nyresvikt. 

Emne 3 Helsefremmende arbeid

Dette emnet skal gi deg som student kunnskap om hvordan kosthold, aktivitetsnivå samt røyk- og alkoholvaner har påvirkning på sykdomsbildet hos den kronisk syke og hvordan endringer kan være med på å redusere symptomer og sykdomsforverring samt minske smerter. Du skal få kunnskap om læring og mestring av kronisk sykdom, samt forstå betydningen av å styrke brukerens egne ressurser for å bygge kunnskap og trygghet til å ta egne valg. Du skal videre lære enkle teknikker til bruk i veiledning av den kroniske pasienten og dennes pårørende, opparbeide ferdigheter i å kunne motivere til endring samt få kunnskap om ernæring som videre kan benyttes i møte med den kronisk syke. 

Emne 4 Rehabilitering

Rehabilitering over tid kan påvirke prognosen og redusere konsekvensene av sykdommene. Videre er resultatet av en rehabiliteringsprosess avhengig både av at kronikeren selv medvirker i prosessen samt at det jobbes tverrfaglig blant helsepersonell for å få til et godt resultat. I dette emnet vil du lære om hva rehabilitering er og hvordan du kan være en ressurs inn i rehabiliteringsarbeidet. Du vil få kunnskap om hvordan du kan bidra til gode tverrfaglige samarbeidsrutiner og hvordan du skal jobbe i forhold til brukermedvirkning og pårørende. Du vil også lære om hvilke lovmessige rettigheter en kroniker har.

Emne 5: Fordypning 

Her skal studentene gjennomføre en obligatorisk skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt fordypningstema. Emne for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og knyttet til eget arbeidssted eller en av praksisplassene. Ett eller flere temaer i utdanningens moduler skal inngå i emnet. Studentene skal gjennom fordypningsoppgaven vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. 

Eksamen med individuell muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven.

Praksis 

Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og er viktig for å oppnå videreutdanningens målsetting. Det er viktig at praksisplassen er relevant for fagskoleutdanningens innhold. Praksistiden vil til sammen utgjøre 350 timer (inkl. veiledning fra fagskolen) og gjennomføres parallelt med undervisning i emne 3 og 4. Praksis er satt til 10 uker, som kan tilrettelegges over 15 uker ved behov for at læringsutbyttene skal kunne oppnås.

Det må også finnes en praksisveileder med relevant fagbakgrunn for fagskoleutdanningen på praksisstedet, som kan veilede deg i utviklingsarbeidet.

Den gjennomførte praksisen avsluttes med en praksisrapport/prosjektoppgave. 

Fagskoleutdanning kroniske sykdommer hos voksne og eldre har som overordnet mål å utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling, utviklet sitt kliniske blikk, samt vise forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre utdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende mål:

Kunnskap:

  • Kunne gjøre rede for ulike kroniske sykdommer hos voksne og eldre, symptomer og behandlingsformer

  • Ha kunnskap om læring og mestring av kronisk sykdom

  • Kunne gjøre rede for sammenhengen mellom helse og livsstil

  • Ha kunnskap om kost og ernæring i forhold til de ulike kroniske sykdommene

  • Ha kjennskap til sosiale rettigheter og trygdelovgivning som berører kronisk syke

  • Forstå og anvende kunnskap om motivasjon og endringsprosesser

  • Ha kunnskap om helsefremmende arbeid og fokusere på å styrke positive faktorer hos brukeren og i miljøet (empowerment)

Ferdigheter:

  • Opparbeide ferdigheter i veiledning og motivasjon, samt kunne veilede brukere og pårørende i ulike situasjoner

  • Kunne bidra til å iverksette en aktiv prosess innen rehabilitering

  • Beherske bruk av behandlingshjelpemidler som blodsukkerapparat, forstøverapparat og inhalatorer, samt kunne veilede brukere i bruk av disse

  • Kunne anvende teoretisk kunnskap i praksis, samt begrunne sine vurderinger på et faglig, etisk og juridisk grunnlag og reflektere over kontinuerlig forbedring av egen praksis

  • Kunne legge til rette for brukers og pårørendes medvirkning for å kunne tilpasse hjelpen til individuelle behov

  • Kunne henvise til informasjon og fagstoff som grunnlag for kvalitetsbevisst og reflektert yrkesutøvelse

  • Utvikle sitt kliniske blikk og sin evne til å observere, vurdere og iverksette relevante handlinger gjennom kommunikasjon og samhandling med bruker og pårørende.

Generell kompetanse:

  • Ha forståelse for at menneskesyn har konsekvenser for yrkesutøvelse overfor mennesker med kronisk sykdom

  • Ha forståelse for hva det innebærer å få en kronisk sykdom

  • Ha forståelse for hvordan diagnosen kan virke inn på pasienten, familien og det sosiale nettverket både fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt

  • Vise respekt for mennesker med kronisk sykdom, deres erfaringer og livssituasjon, og ta utgangspunkt i dette i samhandling med brukeren

  • Ha forståelse for ulike tilnærmingsmåter i møte med mennesker med kronisk sykdom

  • Ha forståelse for prosessen i røykeavvenning, kostomlegging og endring av aktivitetsnivå

  • Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor egen sektor, samt inngå i tverrfaglig samarbeid som bidrar til utvikling av god praksis

  • Ha forståelse for empowermentprosessen og verdien av å styrke brukerens egne krefter og ressurser

  • Ha forståelse for betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid i helsefaglige utfordringer i kommunehelsetjenesten

  • Vise forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap

På dette studietilbudet vil det bli en kombinasjon av undervisning digitalt og i klasserom. Undervisningen gjennomføres en kveld i uken fra kl. 1730 til kl. 2100, hvorav 1 kveld ca. hver 3. uke gjennomføres i klasserom i Moss. Det vil i tillegg bli undervisning i klasserom i Moss 1-2 lørdager fra kl. 0900 til kl. 1400 i emne 1, 2 og 3.

I studiet legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som:

  • Gruppearbeid

  • Lærerstyrt undervisning

  • Rollespill

  • Samtalegrupper

  • Individuelle arbeidsoppgaver

  • Praksisopplæring (veiledet praksis)

  • Oppgaveseminarer

  • Diskusjoner og prosjektarbeid med problembasert læring og tverrfaglig fokus

  • Presentasjoner (fremlegg av gruppe- og individuelle oppgaver)

  • IKT (nettstøttet læring)

  • Digital arbeidsmappe

  • Refleksjonsnotater i form av logger

  • Veiledning i forhold til arbeidskrav og praksis

Det opprettes basisgrupper, hvor studentene samarbeider med medstudenter. Arbeid fra gruppene vil kunne bli presentert i plenum. Det gis veiledning i gruppene og det er faglærer som har veiledningsrollen.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet, og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Gruppearbeid og problembasert læring som metode i undervisningen vil derfor vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige for arbeid i gruppene. Resultatet fra gruppene vil kunne legges frem for medstudentene. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet.

Refleksjoner, samtalegrupper og presentasjoner

Faglærers rolle vil være å stille spørsmål for å få studentene til å reflektere. Gjennom refleksjonen skal studentene komme frem til sine egne svar, og deretter skrive refleksjonsnotater som skal innleveres på Acampus. Faglærers oppgave og ansvar vil være å følge opp dette arbeidet, samt bidra til at den enkelte student har fremdrift og faglig vekst.

I tillegg kan det arrangeres oppgaveseminarer. På oppgaveseminarene skal studentene arbeide med et tema, og presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for studenter som legger fram og studenter som er deltakere. Det gir også studentene trening i å formidle kunnskap til andre.

Ansvar for egen læring

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø, og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Faglærer sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

Veiledning – Student- og veilederrollen

Studentene vil gjennom hele utdanningen få veiledning av faglærer på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Veiledning skjer i ev. klasserom, på læringsplattformen Acampus samt på e-post og telefon.  

Veiledning er et samarbeid mellom student og faglærer. Studenten har ansvar for fremdriften av arbeidet og må selv vurdere de råd som gis og ta de nødvendige beslutninger underveis. Studenten har ansvar for å være forberedt til veiledningen og være konkret i ønskene om tilbakemelding. Det kan være en fordel at studenten sender de tema denne ønsker å drøfte til veileder i forkant av veiledningen. 

Veileders oppgave er først og fremst å bidra til å tydeliggjøre studentens problemformulering/oppgave, hjelpe studenten til å finne egen «svar», samt veilede på oppgavetekniske utfordringer. Veileder kjenner utdanningens innhold og læringsutbyttebeskrivelse, og kan derfor også si noe om de forventninger som stilles til oppgaven og om konsekvenser ved ulike veilevalg, peke på muligheter og begrensninger.

Studentene skal kunne forvente konkrete tilbakemeldinger på arbeidet. En emneoppgave knyttet til teori og praksis er et læringsprosjekt - og veiledningen må sees i dette perspektivet. Veiledningen skal legges opp slik at studentene kan oppnå læringsutbytte som er satt for emnet.

Bruk av læringsplattform

Studentene gis tilgang til AOF Østfolds læringsplattform Acampus, som er en digital læringsplattform. Denne plattformen er basert på Moodle som benyttes av mange utdanningsinstitusjoner i Norge, og er et webbasert system for kommunikasjon og fleksibel læring.

Den digitale undervisningen foregår i læringsplattformen via BigBlueButton som er et virtuelt klasseromssystem, bygget inn i Moodle. BigBlueButton lar deg holde sanntidsdeling av video, lyd, PowerPoint presentasjoner, skjermdeling osv. I tillegg kan alle deltakere chatte, stemme, dele notater og være en del av foredraget/undervisningen.

Acampus er et enkelt og oversiktlig kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. Her vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker, i tillegg vil studentene levere alle sine obligatoriske arbeidskrav her. Faglærer benytter plattformen til å kommentere, gi tilbakemeldinger og veiledning underveis – samt å sette karakter. Gjennom denne kommunikasjonen blir studenten veiledet og bevisstgjort i å ta i bruk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i arbeid mot å oppnå overordnet læringsutbytte. I tillegg får alle studenter eget kurs i studieteknikk utviklet av studieforbundet AOF. Læringsplattformen gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter, og er et viktig verktøy for å sikre studentenes medvirkning i undervisningen. Plattformen er en integrert del i skolens kvalitetssikringssystem.

Basisgrupper

I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i basisgrupper. Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus.

Hensikten er at studentgruppene skal være:

  • produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper

  • utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk

  • redskap for egen vekst og utvikling

Arbeidskrav emne 1 – 4

I hvert emne skrives en emneoppgave som må være bestått for å få godkjent emnet.

 

Praksis

Gjennomføring av 350 timer praksis med påfølgende praksisoppgave. Både praksis og praksisoppgave må være bestått for å få godkjent praksisemnet.

 

Fordypningsoppgave

Avsluttende eksamen består av skriftlig fordypningsoppgave med påfølgende muntlig høring.

Studiet er finansiert med statlige midler og undervisningen er gratis for deg som student.

  • Studenten betaler selv materiell på ca. kr. 6000,-

  • Studenten betaler selv semesteravgift på kr. 250,- pr. semester. (Totalt kr. 1000,-)

Interessert i noen av disse?