Hjelpepleiere, helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, aktivitører, barne- og ungdomsarbeidere, portør, ambulansearbeider, helsesekretær. Søkere kan også tas inn på grunnlag av relevant realkompetanse.

Formelt opptakskrav

For opptak til ovennevnte fagskoleutdanning kreves dokumentert fullført og bestått yrkeskompetanse i ett av følgende yrkesfag, og skal dokumenteres med;

fagbrev i helsearbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget, portørfaget, ambulansearbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeider, aktivitørfaget (ev. fullført og bestått treårig yrkesfaglig opplæring med vitnemål fra utdanning før Reform 94), vitnemål som helsesekretær eller hjelpepleier (ev. med tildelt tittel «offentlig godkjent hjelpepleier» fra utdanning før Reform 94).

Ev. dokumentasjon på autorisasjon i ovennevnte yrkesfag er også gyldig dokumentasjon på forkunnskaper.

Betinget opptak

Søkere som skal opp til praktisk prøve (fagprøve) i et av de ovenstående fagene innen 6 måneder etter studiestart kan også søke studieplass og kan tas inn på betinget opptak. For å beholde studieplassen må studenten dokumentere at den praktiske prøven er bestått.

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse med dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring som kan knyttes opp mot studiets krav til forkunnskaper.

Vurdering av realkompetanse gjøres på grunnlag av mottatt dokumentasjon, slik som f.eks. kompetansebevis/vitnemål fra annen relevant formell læring gjennom utdanningssystemet, kursbevis og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet (ikke formell), utfyllende attest over relevant yrkespraksis, relevant ubetalt arbeid, relevant organisasjonsarbeid eller lignende (uformell).

Der søkeren ikke kan dokumentere deler av sine opparbeidede forkunnskaper og når slik dokumentasjon ikke kan framskaffes, kan det legges til rette for synliggjøring av søkerens forkunnskaper ved gjennomføring av en fagtest hvor søkeren blir kartlagt mot en av de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag. Fagtest kan også benyttes i tilfeller der administrasjonen er i tvil om mottatt dokumentasjon på realkompetanse kan sidestilles med det formelle opptakskravet.

Realkompetansen blir vurdert opp mot det formelle opptakskravet og kompetansemål på nivå 4 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som angitt i de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag.

Norskkunnskaper

Søkere med minoritetsspråklig bakgrunn, fra land utenfor Norden og som tas opp til studiet på grunnlag av realkompetanse, må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 i alle delferdigheter jf. Europarådets referanserammeverk for språk.

Orientering til de som søker opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene med grunnlag i vitnemål for bestått fagskoleutdanning. 

Har du høgskoleutdanning fra tidligere er det viktig å være oppmerksom på at de studiepoengene du får ved å gjennomføre en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng gitt ved en høgskole eller et universitet, da disse er på ulikt nivå. Likevel er det mange med høgskoleutdanning som velger å ta en fagskoleutdanning på bakgrunn av den praktiske tilnærmingen fagskoleutdanningene har til faget.

Utdanningen består av 4 teorimoduler og 1 fordypningsmodul.  I tillegg kommer 350 timers praksis 

Emne 1: Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet samt samfunnsfaglige emner 

Modulen tar for seg faget grunnelementene i helse- og sosialfagarbeidet samt samfunnsfaglige emner. Etter å ha gjennomført denne modulen skal studentene ha utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenesten. Forståelsen skal danne basis for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. Temaene i denne modulen er stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, sosiologi, psykologi, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning.

Emne 2: Teorier og arbeidsmåter 

I denne modulen skal student-ene tilegne seg breddekompetanse om ulike psykiske problemer og lidelser, om forebygging, behandling og rehabilitering. Videre skal studenten få en etisk reflektert grunnholdning i arbeidet med mennesker med psykiske problemer og lidelser. Temaene i denne modulen er psykiske lidelser og relaterte tilstander samt disses utbredelse, klassifikasjon og symptomatologi, arbeidsprosessen i psykisk helse¬ arbeid, behandlings- og omsorgsmodeller samt ulike tiltak. 

Emne 3: Grunnlagstenkning og lovverk 

Studentene skal få økt kunnskap og forståelse om aktuelt lovverk, bli bevisst viktigheten av tverrfaglig samarbeid innen og mellom forvaltningsnivåene samt utvikle samhandlingskompetanse, samt lære om normalitet og avvik, ulike forståelsesmodeller for psykiske lidelser, brukermedvirkning, relaterte tilstander og disse utbredelse, tvang og alternativer til tvang samt erfaringer fra brukere og pårørende

 Emne 4: Kommunikasjon og samarbeid, utvikling og utøvelse av relasjonskompetansen

 Modulen skal bidra til at studentene bli mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter, og dermed kunne erkjenne egne grenser både faglig og personlig. Studenten skal bli tryggere i å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak sammen med brukere, pårørende, teamet og støtteapparatet i kommunene. Temaer som tas opp er kommunikasjon og samarbeid i forhold til brukere, pårørende og kollegaer, ansvars- og funksjonsområder for ulike faggrupper samt tverrfaglig samarbeid som virkemiddel for å nå målene om et helhetlig tjenestetilbud. 

Emne 5: Fordypning 

Dette er fordypingsmodulen. Her skal studentene gjennomføre et obligatorisk skriftlig fordypningsoppgave. Fordypningsoppgaven utarbeides enten individuelt eller i gruppe. Emne for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og knyttet til eget arbeidssted eller en av praksisplassene. 

Ett eller flere temaer i utdanningens moduler skal inngå i emnet. 

Studentene skal gjennom fordypningsoppgaven vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. 

Fordypningsoppgaven etterfølges av en individuell muntlig høring. 

 Praksis 

er en obligatorisk del av utdanningen og en viktig målsetting for å oppnå videreutdanningens målsetting. Praksisen er på 350 timer og gjennomføres parallelt med undervisningen i modul 3 og 4. Dette skal være veiledet praksis. Den gjennomførte praksisen avsluttes med en praksisrapport

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard, som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse, i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Fagskoleutdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Hovedintensjonen er å gi studentene en helhetlig utdanning med et godt faglig nivå relatert til den praktiske virkeligheten i helsesektoren, og dermed sikre helsesektoren en sårt tiltrengt helhetlig kompetanse på fagområdet.

Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Yrkesutøvelsen skal foregå i et samspill mellom praktiske erfaringer og relevant teori.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder. Denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Utdanningen legger derfor vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene, og skal være nært til studentenes egne erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ, og tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse, samt økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Videre skal arbeidsformene som benyttes bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Fagskoleutdanningen bygger på grunnutdanning fra videregående opplæring for helse- og sosialpersonell. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teoretiske studier og praksisstudier for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 

 Ansvar for egen læring

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø, og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Fagansvarlig sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

 Bruk av Acampus som læringsplattform

Som et supplement til tradisjonell klasseromsundervisning vil studentene gis tilgang til å kunne benytte Acampus som en læringsplattform. Studentene vil få tilgang til og tilbud om opplæring i Acampus. Acampus er et enkelt og oversiktlig kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. På Acampus vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker. Acampus gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter. 

 Teoretiske studier

I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som videoopptak, rollespill, øvelser, samtalegrupper, diskusjoner, veiledede grupper og forelesninger. 

 Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens målsetting. Den vil utgjøre 25 % av samlet studietid, til sammen 350 timer veiledet praksis. Praksis strekke seg over 10 uker. Praksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass etter gitte kriterier.

Arbeidskrav emne 1 – 4

I hvert emne skrives en emneoppgave som må være bestått for å få godkjent emnet.

Praksis

Gjennomføring av 350 timer praksis med påfølgende praksisoppgave. Både praksis og praksisoppgave må være bestått for å få godkjent praksisemnet.

Fordypningsoppgave

Avsluttende eksamen består av skriftlig fordypningsoppgave med påfølgende muntlig høring.

Finansiert med offentlige midler.