AOF.no

Fagskole Kreftomsorg og lindrende pleie

Kurs ID: 501689

Oppstart

tirsdag 14. mars 2023

Slutter

fredag 13. desember 2024

Tidsrom

Kl.08:30 - 15:30

Påmeldingsfrist

onsdag 1. mars 2023

Timeantall

Totalt: 330

Timer med foreleser: 330

Undervisningsform

Klasserom

Viken

AOFs Kompetansesenter, Moss

Varnaveien 7

Kontakt

Turid Alice Andresen

I henhold til GDPR, må du opprette en egen «Min side» første gang du melder deg opp til kurs. Om du opplever problemer med dette, kontakt oss her.

Informasjon

Innen kreftomsorg og lindrende pleie er det viktig at helsepersonell innehar dybdekompetanse innen fagområdet for å kunne ivareta forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjoner. Gjennom å tilegne deg spisskompetanse på dette området  bidrar du  inn i dette viktige arbeidet.

Hjelpepleiere, helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere. Utdanningen kan også være aktuell for deg som har en grunnutdanning innen helse- og sosialfag og som i ditt arbeid har omsorg for mennesker med en kreftdiagnose.


Formelt opptakskrav

For opptak til ovennevnte fagskoleutdanning kreves dokumentert fullført og bestått yrkeskompetanse i ett av følgende yrkesfag, og skal dokumenteres med;

fagbrev i helsearbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget eller aktivitørfaget (ev. fullført og bestått treårig yrkesfaglig opplæring med vitnemål fra utdanning før Reform 94) eller vitnemål som hjelpepleier (ev. med tildelt tittel «offentlig godkjent hjelpepleier» fra utdanning før Reform 94).

Ev. dokumentasjon på autorisasjon i ovennevnte yrkesfag er også gyldig dokumentasjon på forkunnskaper.

Betinget opptak

Søkere som skal opp til praktisk prøve (fagprøve) i et av de ovenstående fagene innen 6 måneder etter studiestart kan også søke studieplass og kan tas inn på betinget opptak. For å beholde studieplassen må studenten dokumentere at den praktiske prøven er bestått.

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse med dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring som kan knyttes opp mot studiets krav til forkunnskaper.

Vurdering av realkompetanse gjøres på grunnlag av mottatt dokumentasjon, slik som f.eks. kompetansebevis/vitnemål fra annen relevant formell læring gjennom utdanningssystemet, kursbevis og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet (ikke formell), utfyllende attest over relevant yrkespraksis, relevant ubetalt arbeid, relevant organisasjonsarbeid eller lignende (uformell).

Der søkeren ikke kan dokumentere deler av sine opparbeidede forkunnskaper og når slik dokumentasjon ikke kan framskaffes, kan det legges til rette for synliggjøring av søkerens forkunnskaper ved gjennomføring av en fagtest hvor søkeren blir kartlagt mot en av de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag. Fagtest kan også benyttes i tilfeller der administrasjonen er i tvil om mottatt dokumentasjon på realkompetanse kan sidestilles med det formelle opptakskravet.

Realkompetansen blir vurdert opp mot det formelle opptakskravet og kompetansemål på nivå 4 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som angitt i de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag.

Norskkunnskaper

Søkere med minoritetsspråklig bakgrunn, fra land utenfor Norden og som tas opp til studiet på grunnlag av realkompetanse, må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 i alle delferdigheter jf. Europarådets referanserammeverk for språk.

Orientering til de som søker opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene med grunnlag i vitnemål for bestått fagskoleutdanning. 

Har du høgskoleutdanning fra tidligere er det viktig å være oppmerksom på at de studiepoengene du får ved å gjennomføre en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng gitt ved en høgskole eller et universitet, da disse er på ulikt nivå. Likevel er det mange med høgskoleutdanning som velger å ta en fagskoleutdanning på bakgrunn av den praktiske tilnærmingen fagskoleutdanningene har til faget.

Utdanningen består av 4 teorimoduler og 1 fordypningsmodul samt praksis. 

Emne 1: Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet samt samfunnsfaglige emner 

Modulen tar for seg faget grunnelementene i helse- og sosialfagarbeidet samt samfunnsfaglige emner. Etter å ha gjennomført denne modulen skal studentene ha utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenesten. Forståelsen skal danne basis for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. Temaer det undervises i denne modulen er stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, sosiologi, psykologi, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. 

Emne 2: Kreftsykdommer og behandlingsformer 

Studentene får grunnleggende forståelse for hva det innebærer å få en kreftdiagnose. De skal vite hvordan en slik diagnose kan virke inn på pasienten, familien og de sosiale nettverket, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig/ eksistensielt. Videre skal studentene ha kunnskap om de vanligste kreftsykdommer, symptomer hos barn og voksne, lindrende pleie og behandlingsformer, kreft som akutt og kronisk sykdom, konsekvenser av sykdom og behandling, risikofaktorer samt forebyggende arbeid. 

De skal i tillegg ha kjennskap til komplementære og alternative behandlingsformer og en kritisk tilnærming når det gjelder disse. 

Emne 3: Rehabilitering 

Modulen skal gi studentene kunnskap om rehabilitering og habilitering av kreftpasienter for senere å kunne bidra til å iverksette en aktiv prosess på dette området. Videre skal de få kjennskap til sosiale rettigheter og trygdelovgivning som berører den kreftsyke, familien og arbeidsplassen, samt til de ulike faginstansene, hjelpeapparatet og andre yrkesgrupper innen kreftomsorg og lindrende pleie. 

Temaer i denne modulen er deltakerne i rehabiliteringsprosessen, informasjon og bevisstgjøring når det gjelder rehabilitering og habilitering, kartlegging og realisering av individuelle mål, selvstendighet, mestring og funksjonsforbedring. Videre skal man få kunnskap om familiens og nettverkets betydning for rehabiliteringen samt samfunnets tilbud og ressurser herunder trygderettigheter og pasientorganisasjoner.

 Emne 4: Lindrende omsorg ved livets slutt 

Denne modulen skal gi studentene kunnskap og forståelse for sorg og krisereaksjoner, mot til og erfaring i å samtale med alvorlig syke og de pårørende. I tillegg skal de få et bevisst forhold til egne verdier knyttet til sykdom, lidelse og død og til eget faglig og personlig engasjement og begrensninger. 

Temaer som tas opp er lindrende omsorg i et samfunnsperspektiv (palliasjon) herunder hospicefilosofien, sykdom og død i ulike kulturer samt etiske utfordringer i livets sluttfase, kommunikasjon, lindring og velvære herunder åndelig og eksistensiell omsorg samt komplementære og alternative metoder, smerte- og symptomlindring, symptombilder samt medikamentell og ikke medikamentell behandling. 

Emne 5: Fordypning 

Her skal studentene gjennomføre et obligatorisk skriftlig fordypningsoppgave. Fordypningsoppgaven utarbeides enten individuelt eller i gruppe. Emne for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og knyttet til eget

Fagskoleutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere.

Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Fagskoleutdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv.

Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre videreutdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert.

 

Yrkesutøvelsen foregår i et samspill av praktiske erfaringer og relevant teori.

  • Yrkesutøvere med denne videreutdanningen skal ha grunnleggende forståelse for hva det innebærer å få en kreftdiagnose. De skal vite hvordan en slik diagnose kan virke inn på pasienten, familien og det sosiale nettverket, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig.

  • Yrkesutøveren må ha kunnskap og forståelse for sorg og krisereaksjoner, mot til og erfaring i å samtale med alvorlig syke og de pårørende. De må videre ha kunnskap om de vanligste kreftsykdommene, symptomer, lindrende pleie og behandlingsformer, og i tillegg ha kjennskap til komplementære og alternative behandlingsformer og en kritisk tilnærming til disse.

  • Yrkesutøveren skal ha et bevist forhold til egne verdier knyttet til sykdom, lidelse og død, og til eget faglig engasjement og begrensninger. Videre ta initiativ til å organisere og iverksette tiltak i samarbeid med den syke, de pårørende og andre samarbeidspartnere. Den må videre kjenne til de ulike faginstansene, hjelpeapparatet og andre yrkesgrupper inne kreftomsorgen og lindrende pleie. De skal arbeide tverrfaglig og på tvers av helsetjenestenivåer.

  • Yrkesutøveren skal kjenne sosiale rettigheter og trygdelovgivning som berører den kreftsyke, familien og arbeidsplassen. Videre ha kunnskap om rehabilitering og habilitering av kreftpasienter og kunne bidra til å iverksette en aktiv prosess på dette området.

Studiet vil bli gjennomført med 3 fysiske samlinger á 4 dager pr. semester over 4 semestre i perioden mars 2023 - desember 2024.

Samlinger emne 1: Tirsdag - fredag i ukene 11, 16 og 21.

Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene, og skal være nært til studentenes egne erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ, og tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Videre skal arbeidsformene som benyttes bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid.

I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teoretiske studier og praksisstudier for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene.

Ansvar for egen læring

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Fagansvarlig sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

Bruk av Acampus som læringsplattform

Som et supplement til tradisjonell klasseromsundervisning vil studentene gis tilgang til å kunne benytte Acampus som en læringsplattform. Studentene vil få tilgang til og tilbud om opplæring i Acampus. Acampus er et enkelt og oversiktlig kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. På Acampus vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker. Acampus gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter.

Teoretiske studier

I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som videoopptak, rollespill, øvelser, samtalegrupper, diskusjoner, veiledede grupper og forelesninger. Det opprettes basisgrupper, hvor studentene samarbeider med medstudenter. Arbeid i basisgruppene vil kunne bli presentert i plenum. Det gis veiledning i gruppene.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå fagskolens målsetting. Den vil utgjøre 25 % av samlet studietid, til sammen 350 timer veiledet praksis.

Arbeidskrav emne 1 – 4

I hvert emne skrives en emneoppgave som må være bestått for å få godkjent emnet.

 Praksis

Gjennomføring av 350 timer praksis med påfølgende praksisoppgave. Både praksis og praksisoppgave må være bestått for å få godkjent praksisemnet.

 Fordypningsoppgave

Avsluttende eksamen består av skriftlig fordypningsoppgave med påfølgende muntlig høring.

Studiet er finansiert med statlige midler og undervisningen er gratis for deg som student. Det du selv må betale for er:

·       semesteravgift på til sammen kr. 1000,- for hele studiet.

·       lærebøker og annet læremateriell.

Viken

AOFs Kompetansesenter, Moss

Varnaveien 7

Kontakt

Turid Alice Andresen

I henhold til GDPR, må du opprette en egen «Min side» første gang du melder deg opp til kurs. Om du opplever problemer med dette, kontakt oss her.