SPRåK
IMDi gir flere innvandrere muligheten til å lære norsk
Ikke alle innvandrere har samme tilgang på norskkurs. Heldigvis finnes denne ordningen til å bøte på det.
Det er utrolig viktig å kunne norsk for å kunne delta i arbeidslivet og samfunnet generelt. Selv om du som regel kan gjøre deg forstått på engelsk i Norge, er det lett å falle utenfor om ikke du snakker hovedspråket.
– I dag er det slik at ikke alle innvandrergrupper har rett på gratis norskopplæring via kommunen. Arbeidsinnvandrere er en av disse, forteller utredningsleder Marita Kristiansen fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).
De har på bestilling fra regjeringen igangsatt en prøveordning for å adressere dette.
Norskopplæringsordningen sikrer god norskundervisning
Norskopplæringsordningen er et tiltak i regi av IMDi, som går ut på å løfte innvandreres norsknivå til B1-nivå eller høyere. Forstår du norsk på B1-nivå, får du med deg hovedpunktene i vanlige samtaler om kjente temaer, men du er ikke helt flytende ennå.
Innvandrere som tar del i Norskopplæringsordningen kan velge mellom kurstilbydere som er godkjent av HK-Dir, og få mellom 80–100 timer norskundervisning – helt gratis. Flere av disse tilbyr også kurs på A2 og C1-nivå.
For å få lov til å undervise må lærerne være godkjent av Direktoratet for høyere opplæring og kompetanse, og de nyeste godkjenningene krever norsk som andrespråk. Slik er deltakerne sikret undervisning på høyt nivå.
Vi har fått god respons på fleksible norskkurs
Vi er av de populære tilbyderne av norskkurs. Den ideelle organisasjonen har lange tradisjoner for bruk av opplæring og utdanning som inkluderings- og utjevningsfaktor.
– Språk og integrering er et av våre satsingsområder, og vi ser på satsingen som en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Gode norskferdigheter er helt sentralt for innvandreres arbeids- og samfunnsdeltakelse.
Kursene finnes i både fysisk og heldigitalt format, og er også fleksibelt lagt opp slik at det er mulig å se dem i opptak dersom man går glipp av en time. – Behovet for å bestå norskprøven er stort i målgruppen for kursene, blant annet for arbeidsinnvandrere som ikke har rett på kommunal norskopplæring, men gjerne vil få dokumentert sine språkferdigheter. Flere har allerede bestått norskprøven etter å ha tatt kursene.
Marita Kristiansen
Veien videre for Norskopplæringsordningen
Vi er fremdeles tidlig i utviklingen av Norskopplæringsordningen, som begynte i 2021 under navnet Klippekortordningen. Den har vært en stor suksess, med 30 millioner kroner satt av i statsbudsjettet, og 3000 deltakere i året.
– Forskningsbyrået ideas2evidence følgeevaluerer ordningen, og har gitt ut førsterapport basert på første søknadsrunde i 2021. Den bekrefter at ordningen oppleves attraktiv mot tilskuddsmottakerne, og at tilbudene når ut til de som trenger dem. Faktisk har ordningen vært så populær at bare én av tre søkere har fått plass, forteller Marita Kristiansen i IMDi.
Hun trekker også frem den andre delen av regjeringens norskinnsats; norsktrening i regi av frivillige organisasjoner. Dette er mengdetrening gjennom samtaler og aktiviteter som små turer og språkkafeer.
Vi ser frem til fortsettelsen, og håper at enda flere vil få mulighet til å ta norskkurs av høy kvalitet hos oss.