AOF.no

SPRåK

Godt språk: Hvordan skrive så folk forstår?

shutterstock_505646083-004729-edited-3

Det er ikke så vanskelig å skrive så folk forstår. Du kommer langt med litt sunn fornuft og noen enkle skriveregler.

Ubegripelig offentlig språk har dessverre eksistert like lenge som forvaltningsapparatet. Den tunisiske historikeren og filosofen Ibn Khaldun påpekte dette allerede i 1376. Riktignok gjaldt dette arabisk forvaltningsspråk, men i noen tilfeller er offentlige skriverier nesten like vanskelig å forstå for en nordmann.

Her er to eksempler hvor resultatet ikke ble helt bra:

«Barneombudet har, med unntak av å stille oss positiv til forslaget, ikke tatt stilling til ovennevnte høring.»

«Ytterligere bidrag vil måtte vurderes i lys av tilgjengelige kapasiteter samt i forhold til det fokus vi ønsker å ha på mentorering og partnering med afghanske sikkerhetsstyrker.»

Det er synd på de som må tolke dette. En god regel er som følger: Forstår du ikke med én gang hva noen prøver å si til deg, er det avsenderen det er noe i veien med – ikke deg.

Hvordan gjøre eksemplene forståelige?

Til Barneombudet må vi først si at ordet «ovennevnte» er et unødvendig og byråkratisk uttrykk som skaper avstand. Et godt råd er å bruke andre begreper. Hva med å skrive «denne» istedenfor?

Det er også en god regel å holde seg til prinsippet «én tanke, én setning».

Det er mulig de mener å si dette:

Barneombudet er positive til forslaget. Vi har imidlertid ikke tatt stilling til selve høringen.

Da har vi også brukt et bindeord, «imidlertid», for å binde sammen setningene.

Det andre eksemplet vil selv en garvet stortingsreferent få problemer med. Et godt råd er å unngå «i forhold til» som begrep. Det betyr «sammenlignet med», ikke «i henhold til».

«Fokus» er blitt et motebegrep som du skal holde deg langt unna. «Mentorering» og «partnering» er to uttrykk du ikke finner i bokmålsordlista. Det er nok ment som en substantivform av verbene «mentorere» og «partnerere» – verb som forøvrig heller ikke finnes i noen ordbok.

Det de egentlig mener å si er nok dette:

«Om vi skal bidra mer, må vi vurdere det opp mot to faktorer: vår egen kapasitet og om vi ønsker mer samarbeid med afghanske sikkerhetsstyrker.»

Tenk deg at du sier det høyt

De fleste av oss har mindre problemer med å ordlegge oss muntlig enn skriftlig. Det er først når ordene skal ned på papiret at det fort bærer galt av sted. Kanskje tenker vi at det er uprofesjonelt å skrive på samme måte som vi snakker, og så roter vi oss bort i en jungel av «profesjonelt» språk. Vi foreslår at du heller holder det så enkelt som mulig.

Ofte er det lett å forklare høyt hva du mente når noen spør deg om en vanskelig tekst du har skrevet. Da er det ofte den siste, muntlige, forklaringen som burde stått der i utgangspunktet.

Vår oppfordring er å si ting høyt før du skriver det ned – eller samtidig. Om du sitter i et kontorlandskap, kan du kanskje virke litt spesiell, men hva ofrer vi vel ikke for den gode teksten?