Da vi kom til Gardermoen var vi meget spente på hva som ventet oss i disse 2 ukene i England. Kurset som AOF sto som arrangør av virket spennende nok. I tillegg skulle vi bo hos familier den første uken,

Ved ankomst Gardermoen kikket nok de fleste av oss godt rundt på de andre passasjerene som satt og ventet. I Tillegg kikket vi ekstra nøye etter å få øye på kontaktpersonen fra AOF som vi hadde fått vite skulle møte oss. Hun het Josephine Bakke og var fagansvarlig for kurset, og skulle bære kjennetegn på AOF- tilknytning.

 

Vi så flere potensielle deltakere, noen kjente hverandre fra før, andre avslørte seg ved sine sekker med fagforeningslogo på. Da Josephine kom, var flere allerede kommet i snakk med hverandre og praten gikk lett gjennom hele resten av kurset.

Vi kom fram til York Associates i god behold alle sammen. Der møtte vi Steve Flinders, den andre læreren vår på kurset og ble introdusert for de familiene vi skulle bo hos. Familiene vi ble plassert i var vel like ulike som oss kursdeltakere. Ved å bo i familier fikk vi en helt unik innsikt i det engelske. Dette, sammen med alt det vi opplevde, var med på å gi oss et godt grunnlag for diskusjoner om livsstandard og hvordan engelske mennesker lever.

 

York er en by bestående mest av hvit, øvre middelklasse. Det er en fantastisk koselig by som har puber på nesten hvert hjørne, noe vi var flinke til å utnytte.

Mange av butikkene hadde lys i vinduene om natten, så det var en opplevelse å gå langs de smale gatene om kvelden.

 

York Associates, som AOF Norge samarbeider med holder til i en spennende bygning fra Viktoriatiden. Der er det høyt under taket og med vakre dekorasjoner. Et riktig, godt gammel engelsk murhus. Kafferommet var ekstra koselig. Der møtte vi deltagere fra andre kurs og nasjoner, samt lærere og andre medarbeidere i York Associates. Her ble det snakket om alt og ingenting, og alle var velkomne til å delta i alle samtaler som foregikk. En positiv stemning hvor alle følte seg velkommen. Ikke minst de ansatte gjorde en stor jobb med å involvere alle, de fikk oss til å føle oss velkommen og hjemme.

 

I klasserommet ble det trent mye på språk. Vi trente og lærte uten egentlig å ha så stort fokus på selve læringen. Vi snakket om nyheter og hva vi hadde opplevd dagen før, og det ble tatt notater som vi lærte av i etterkant. Flere spennende foredragsholdere var invitert til å fortelle om den økonomiske situasjonen i verden, og England spesielt. Vi fikk innsyn i aspekter på hvordan dette påvirker samfunnet, både arbeidsmessig og ikke minst hvordan fagforeningene må jobbe. Vi lærte mye om hvordan den engelske fagforeningen er bygd opp og hvilken rolle den har i dag, og vi lærte oss ord og uttrykk innenfor fagbevegelse og politikk.

 

På lørdagen hadde vi ingen undervisning. Vi kunne da velge aktiviteter på egen hånd. Enkelte valgte å ta fri fra gruppa denne dagen og finne ting å gjøre på egen hånd. Enkelte av oss fulgte råd fra Josephine og leide en buss for å dra på tur til Whitby, en liten by ved kysten, som for anledningen hadde Goth-festival. På turen dit var vi innom flere byer. Stedet hvor serien ”Aidensfield” ble innspilt var også en opplevelse vi fikk med oss på den turen. En utflukt man også kan gjøre i helgen, er å dra til Manchester på hjemmekamp.

Søndag flyttet vi til en ny by, Bradford. Dette ble en annerledes opplevelse. Bradford har en helt annen særegenhet enn York og ble en stor kontrast. Kriminaliteten i denne byen var høyere og krevde enda mer samhold, spesielt på kveldene. Det var overhodet ikke noe problem for oss som allerede var godt sammensveiset. Hotellet vi ble innkvartert på var en flott gammel, bygning og for mange av oss var det deilig med egne rom med flotte, egne bad etter kanskje å ha delt bad med store familier!

 

Bradford college ble også en stor kontrast i forhold til York Associates. Selv om denne bygningen sikkert ikke var eldre enn den vi hadde gått på i York så bar den vel preg av mindre fokus på vedlikehold. Vi merket tydelig kontrastene i forhold til den private, flotte bygningen i York og denne offentlige skolen i Bradford.

 

 

I Bradford ble Steve Flinders erstattet av en ny Steve, Steve Davison. Han var som plukket rett ut av en film om engelsk fagbevegelse. Han ga oss deler av Bradfords historie, gjennom en kombinasjon av fortellinger og utflukter vi ble tatt med på. Han er et oppkomme av historier og vet nok det meste av det som var verdt å vite om denne byen.

Etter hvert som vi ble oppmerksomme på de positive sidene av Bradford, gikk den fra å virke som en depressiv by, til en by med mye historie og framtidshåp. Den vokste med oss etter hvert som vi forsto mer av den. Det var en opplevelse som vi ikke ville fått om vi ikke først hadde opplevd York.

 

Etter hvert som uken gikk, lærte vi en hel masse om hvorfor ting er blitt som de er og hvilken jobb fagforeningene i England har gjort. Vi har fått et mer nyansert bilde av hva England, vi og resten av verden har å jobbe med i tida framover. Fagbevegelsens rolle i historien, nå og ikke minst hvordan vi må endre oss i framtiden. Hvordan skal vi klare å være en fagbevegelse i den globaliserte verden med multinasjonale selskaper? Hva skal vår rolle være? Har vi livets rett? Også her hadde vi foredragsholdere innom som fortalte oss om politikken og fagbevegelsen, og ikke mist valget av Obama som president. Hvordan dette påvirker den europeiske økonomien og arbeidsmarkedet. Alt dette preget også arbeidet vårt med prosjektoppgavene. Ikke minst den drastiske endringen i økonomien som hadde skjedd i tiden fra vi meldte oss på kurset og til vi dro.

 

Yorkshireskolen har innfridd alle våre forventninger og mer til. Det faglige opplegget er helt unikt. Kombinasjonen av den teoretiske, praktiske og sosiale opplæringen gjør dette kurset til noe helt spesielt. Gevinsten av å delta på et slikt kurs er enorm. En ting er det språklige og det sosiale. En annen ting er den innsikten man får i det som faktisk er fagbevegelse. Dette gjelder både den engelske fagbevegelsen, men også vår egen. Ved all lærdom om den engelske fagbevegelsen, fikk vi satt vårt eget LO i perspektiv. I tillegg var den gode blandingen mellom forskjellige forbund, alders- og kjønnsmessig fordeling en ekstra mulighet til økt kunnskap om Fagbevegelsens som en stor og sammensatt organisasjon.

 

Fra våre ganske så navlebeskuende perspektiv i lille Norge får vi på en genuin måte innsikt i, og føler et større ansvar for bredere fagfelt enn det vi er vant til.